None
Foto: istock    
Nett

Mye vanskeligere å drifte det nordiske kraftnettet: En planlagt revolusjon er på gang

av Redaksjonen
12. desember 2018
For å hindre avbrudd investerer de fire Nordiske nettoperatørene rekordbeløp i et stadig mer komplekst strømsystem.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

I den ferske rapporten The Way Forward– Solutions for a Changing Nordic Power System, skriver de fire nordiske systemansvarlige nettselskapene  Statnett SF, Svenska Kraftnät, Fingrid Oyj og Energinet.dk at det er en planlagt revolusjon som er i emning. 

Investerer 22 milliarder i 2018

Det nordiske kraftsystemet gjennomgår de største endringene siden det felles strømmarkedet ble innført for mer enn 20 år siden. Bare i 2018 investerer de fire systemoperatørene for rundt 22 milliarder kroner på å ruste opp og bygge ut det nordiske kraftnettet. – Investeringer som pågår og er nært forestående er på et historisk høyt nivå, skriver de fire TSOene (Transmission System Operator eller Systemansvarlig nettselskap). Denne utviklingen er drevet av europeisk klimapolitikk, etterslep i vedlikeholdet av nettet og fallende kostnader for fornybar energi.

Fram til og med 2021 vil investeringene ligge på rundt 19 milliarder kroner årlig, ifølge en rapport kalt Nordic Grid Investment Plan.

– For å sikre en effektiv overføring av kraftoverskuddet i nord til forbrukerne i sør, trengs det nye overføringslinjer, skriver nettoperatørene i rapporten.

5 sentrale drivere  

Rapporten beskriver 5 sentrale drivere som nå er i ferd med å endre det Nordiske kraftsystemet. 

  1. Ytterligere integrering mellom Norden, Storbritannia og kontinentet og en gradvis framvekst av et Europeisk kraftmarked.

  2. Integrasjon av fornybar energi i kraftsystemet: Det blir betydelig mer solkraft og vindkraft i Norden, fordi kostnadene med å bygge ut disse kraftkildene går ned og fordi klimapolitikken blir strengere. 

  3. Ny industri som energikrevende datasentre, gruver i nordre del av de nordiske landene, elektrifisering av oljeindustrien og transportsektoren krever forsterkninger av nettet. 

  4. Baltisk integrering i det Nordiske kraftsystemet vil medføre overføring av strøm fra Sverige og Finland til Baltikum og Polen.

  5. Termiske kraftverk og kjernekraft i Norden fases ut frem mot 2030 eller 2040 og vil kreve økte nettinvesteringer, blant annet fordi nye kraftverk som bygges ut ligger i andre områder enn de gamle.

Eksplosiv blanding

I kombinasjon er dette en eksplosiv blanding: Når det nordiske kraftsystemet får stadig større andel ikke-regulerbar fornybar kraft, vi utveksler mer energi med omverdenen og forbruket samtidig øker, blir det mer krevende å opprettholde stabiliteten i systemet fremholder rapporten.

Fra 2010 til 2025 vil den installerte kapasiteten av vindkraft i Norden firedobles til 24.000 megawatt, eller 22 prosent av totalt installert kapasitet i det nordiske kraftsystemet, ifølge de fire nettoperatørene. 

Mye av denne kraften bygges ut nord i Sverige og nord i Finland, og det planlegges også en del vindkraft i Nord-Norge, noe som vil kunne utfordre flommen av kraft mellom nord og sør i Norden.

Stabilt kraftnett er jobb nummer en

Den viktigste utfordringen for nettoperatørene er å sikre et stabilt kraftnett, og det krever ifølge rapporten flere virkemidler:

- Fleksibilitet: mulighet til å be bedrifter eller husholdninger stenge ned forbruket i de travleste periodene, eller sikre seg batteriløsninger som kan dempe de største toppene i forbruket.

- Sikre tilstrekkelig linjekapasitet og produksjonskapasitet til å garantere at strømmen kan leveres når den trengs.

- Tiltak for å sikre at nettet holder frekvensen på 50 Hertz, slik at ikke det skjer strømbrudd.

Mer komplekst å drifte nettet

Rapporten understreker at det nordiske kraftnettet står overfor utfordringer og at disse vil bli mye tydeligere det neste tiåret.

Det blir mer komplekst å drive strømnettet, fordi aktørene må samarbeide mer på tvers av landegrenser og fordi større innslag av fornybar energi skaper større svingninger i tilgangen på strøm.

Derfor må også samarbeidet mellom de nordiske operatørene av kraftnettet bli stadig tettere, mener selskapene selv – for å holde systemet stabilt og unngå strømbrudd.

Slik vil forbrukere og næringsliv merke endringene

Rapporten «The Way Forward» setter konkrete tidsplaner for en rekke tiltak som skal sikre Nordens nettstabilitet, særlig på systemnivå, men også tiltak som norske forbrukere kan komme til å merke:

•    Installasjon av smarte strømmålere – i løpet av 2018 har alle norske husstander fått smarte strømmålere – såkalte AMS-målere 
•    Testing av nye teknologier sammen med strømkundene, som smart strømstyring og muligheten til å stenge av strøm i perioder hvor forbruket er stort, for eksempel i industribedrifter, handelssektoren eller i vanlige husholdninger
•    Korte ned måleintervallene for strøm, så strømmen på Nord Pool kan selges i segmenter på 15 minutter i stedet for hele timer som i dagNye tariffer for tilkobling til nettet skal fordele kostnadene bedre, noe som kan gjøre strømmen dyrere for store kraftforbrukere. Den foreslåtte tariffen vil kunne øke Hydros kostnader med opptil 300 millioner kroner i året sammenlignet med dagens tariff.

Økt samarbeid vil bli enda viktigere i fremtiden: Når svensk kjernekraft etter hvert fases ut, vil det kunne gi økt risiko for utfall av strøm sør i Sverige og Danmark, særlig på kalde vinterdager når det ikke blåser så mye, ifølge en rapport fra Fingrid og Svenska Kraftnät.

12. desember 2018

Siste artikler

Få kraftnyheter direkte i din innboks!

. . . .
Din epost er registrert!

Vis flere stillinger...

Mest leste artikler