None

Venter fortsatt høy norsk strømpris og mer klimavennlig kraftproduksjon i Europa

av Redaksjonen
11. desember 2018
Kraftprisene vil holde seg på dagens høye nivå, men faller etter 2030. Forbrukerne må forberede seg på at prisene vil svinge mer.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Det kommer frem i en fersk markedsanalyse fra nettoperatøren Statnett. I sitt hovedscenario spår Statnett at prisene vil ligge rundt dagens nivå rundt 40 øre kilowattimen frem til 2030, men at prisene deretter vil falle.

Statnett skriver at kraftsystemet i Norden og Europa er i kraftig endring, blant annet drevet av billigere vind- og solkraft og klimapolitiske tiltak. Utviklingen vil bidra til større svingninger i kraftprisene og flere perioder med svært høye priser, men også flere perioder med svært lave priser, tror Statnett.

-Våre modellsimuleringer tilsier at vi får mer prisvolatilitet i Norge, selv om denne fortsatt er lavere enn i landene rundt, skriver Statnett i sin analyse.

Må venne oss til dyr vinterstrøm

Dette høyere prisnivået vil vi måtte venne oss til, ifølge Statnetts anslag. I tillegg kan vi vente oss flere og kraftigere topper i strømprisen på vinteren, blant annet på grunn av økt andel vindkraft som ikke kan reguleres. Det betyr at eksport, import eller vindkraft oftere vil bestemme prisen i markedet, og da kan prisene skyte i været.

-Dette innebærer flere og høyere pristopper på vinteren når effektoverskuddet i Norge er lite og prisene rundt oss er høye, skriver Statnett.

I motsatt fall kan prisene også falle mye i perioder, spesielt om sommeren.

-Samtidig får vi mange flere timer med svært lave priser gjennom hele året, men mest om sommeren når forbruket er lavt og vi har mye uregulerbar produksjon, det vil si mye sol og vindkraft fremgår det av analysen.

Mer vind og sol

Statnetts langsiktige markedsanalyse gir et bilde av et Europa som har stø kurs mot et kraftsystem med mye mer fornybar produksjon og vesentlig lavere CO2-utslipp. Årsaken skyldes selvsagt mer vind- og solkraft. Andelen fornybar produksjon i Europa skal øke fra 35 prosent i dag til 75 prosent i 2040, tror Statnett.

NoneGrønn vekst: Simulert produksjon fordelt på kraftverkstype for europeiske land i 2018 og 2040    

I Norden blir det mer vindkraft og mindre kjernekraft. Statnett har doblet anslaget for norsk vindkraft til 30 terawattimer i 2040, og mye av dette er allerede under utbygging.

- Utviklingen i Norden og Europa har stor betydning for Norge og Statnetts beslutninger. Dette er kunnskap og analyser som er viktig videre for vår utvikling og strategi, og vi ønsker åpenhet og dialog om våre forutsetninger og vurderinger, sier Anders Kringstad, leder for Markedsanalyse i Statnett. Han sier at Statnett presenterer et lignende bilde som i forrige analyse i 2016. 

– Den største forskjellen er at vi nå forutsetter noe større vekst innen sol og vindkraft, blant annet drevet av lavere kostnader. Politiske mål og virkemidler er fortsatt viktige, men det ser nå ut til å bli en mer markedsdrevet utvikling der behovet for subsidier er lavere, sier Kringstad.

Større andel uregulert produksjon også i Norden

De store variasjonene i sol- og vindkraftproduksjonen blir en dominerende utfordring i hele det europeiske kraftsystemet. Dette gjør det mer utfordrende å skape balanse mellom forbruk og produksjon.

Også i Norden blir uregulert produksjon stadig mer dominerende. Dette gir større svingninger i den løpende effektsituasjonen med perioder både med knapphet og stort overskudd. Dette gir mer flyt i nettet, større volatilitet i kraftprisene og generelt økt verdi av nettet.

  - Uten mer fleksibilitet som kan fange opp overproduksjon, vil utbyggingen av sol- og vindkraft etter hvert stoppe opp. Vi forventer derfor at det kommer mye mer lagring og ulike typer forbrukerfleksibilitet. Dette vil også bidra til bedre balanse i timer med lite sol og vind, sier Anders Kringstad.

Strammere effektbalanse – stor vekst innen fleksibilitet

For å håndtere overgangen til et mer uregulerbart kraftsystem må det altså være noe som kan balansere svingningene mellom høy og lav residuallast. Derfor forutsetter Statnett økt bruk av og investeringer i en rekke typer fleksibilitet: 

•    Forbruksflytting – skifter forbruket vekk fra høypristimer til lavpristimer som ligger nært i tid uten å endre det totale årsforbruket, for eksempel elbillading eller styring av øvrig forbruk
•    Forbruksreduksjon – forbruk som er følsomt for høye kraftpriser gir mindre anstrengte situasjoner når prisene går langt over normalen 
•    Forbruksøkning (P2X) – effektoverskudd kan gå til å kjøre prosesser som bruker kraft til varme (P2H), kraft til gass (P2G) og kraft til væske (P2L). Eksempler kan være elkjeler, varmepumper, hydrogenproduksjon eller produksjon av syntetiske drivstoff 
•    Batterilagring – lader seg opp i lavpristimer og lader ut i høypristimer for å utnytte prisforskjeller innenfor noen timer 
•    Storskala lagring – energilagring med ulike mulige teknologier som kan dekke opp langvarige underskudd ved å lagre energi i overskuddsperioder 
•    Dieselaggregater – produserer kraft i timer med svært høye kraftpriser. 

Disse kommer selvsagt i tillegg til den innebygde fleksibiliteten fra gass-, kull- og kjernekraftverk samt uregulerbare produsenters evne til å nedregulere, skriver Statnett. 

Elektrifisering gir vekst i kraftforbruket

Kraftforbruket kommet til å øke både i Norge og resten av Europa frem mot 2040. På kontinentet og i Storbritannia er dette i hovedsak drevet av elektrifisering av transport og varmesektoren. I Norge er i tillegg økt elektrifisering av petroleumssektoren, større industriforbruk og flere datasentre sentrale faktorer til veksten i kraftforbruket. Energieffektivisering trekker i motsatt retning, men ikke nok til å flate ut forbruket, skriver Statnett. 

- På lang sikt er forbruksnivået usikkert. Vi ser imidlertid en klar mulighet for sterkere forbruksvekst enn vi har i vårt forventningsscenario. I Norge er det store muligheter for både mer industri, større grad av elektrifisering av petroleum og flere og større datahaller, sier Anders Kringstad.

11. desember 2018