None
daglig leder Knut Lockert fra vandrehallen i Stortinget under budsjettfremleggelsen mandag    
Leder

Statsbudsjettet: Regjeringen prøver seg på en tariff-finte

av Knut Lockert
11. oktober 2018
Regjeringen svarer ikke på spørsmålet stilt fra Stortinget om utjevning av nettariffen, når de nå prøver å kvittere ut saken gjennom statsbudsjettet, der alt foreslås å være som før. Det spekuleres rått i at Stortinget ikke vil prioritere spørsmålet i de kommende budsjettforhandlingene, og at spørsmålet på den måten koker bort i kampen om viktigere saker.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Distriktsenergi tror ikke regjeringen vil lykkes. Det er flere årsaker til dette. 

  • Opposisjonen er kraftig provosert, og er samlet i sin oppfatning om at regjeringen ikke har svart på spørsmålet slik Stortinget ba om.  Svaret fra regjeringen blir som om Stortinget hadde bedt regjeringen se på alternative stamveier til Bergen og kommet tilbake til Stortinget og svart at det vil vi ikke, vi vil kjøre der vi alltid har kjørt. Det er arrogant og klart det provoserer.
  • Selv om saken drukner i andre viktige saker i budsjettet, er det fult mulig for opposisjonen på nytt å stille regjeringen et mer spisset spørsmål om tariffen.  Dette for eksempel gjennom å be regjeringen utrede to alternative modeller for utjevning og foreslå en av disse.  Dette har allerede vært fremsatt som en mulighet fra SPs Ole André Myrvold, som vil samle opposisjonen om et nytt nettariffvedtak. 
  • Et samlet Storting har reagert på at nettariffene er høyest i Sogn-og Fjordane der fossefallene renner over og kraftproduksjonen går så det suser, mens den er lavest i Oslo der det knapt nok er kraftproduksjon. Regjeringen kvitterer dette ut gjennom å påstå at den høye tariffen i kraftfylkene ikke har noe med kraftproduksjonen å gjøre. Det er feil og SFE kommer til å dokumentere dette. Uansett er det slik at nettariffen er høyest der kraftproduksjonen er nærmest. 
  • Det er krevende for regjeringen – og nærmest umulig -  å hevde at nettariffen er korrekt eller rettferdig i dag. 
  • Dessuten er det åpenbart at saken handler mer om å få konsolidert bransjen enn om tariffer.  Det provoserer.

Hva sier regjeringen i statsbudsjettet?

Regjeringen ble bedt om følgende fra Stortinget den 16.mars 2016

 «Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for utjevning av nettariffene i Norge og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak høsten 2018.» 

I stortingsdebatten uttalte daværende statsråd Søviknes følgende: «Jeg tar til etterretning at en samlet komité nå ønsker å få ytterligere utredet modeller som kan gjøre det mulig å få til en større utjevning av nettariffene i Norge.  Det arbeidet tar jeg på det største alvor, og jeg kommer tilbake til Stortinget med en god sak om dette».

Når vi nå kjenner resultatet fra regjeringen gjennom statsbudsjettet blir statsrådens lovnader en smule pinlig, slik vi ser det. 

Et spørsmål om effektivitet?

Vi oppfatter at regjeringen legger ett gjennomgående argument til grunn for at de ikke svarer på spørsmålet til Stortinget - men i praksis avviser dette.  Det er hensynet til selskapenes effektivitet. Det påstås at en modell med hel eller delvis tariffutjevning vil svekke nettselskapenes insentiver til å redusere kostnader. Det er en påstand, hverken mer eller mindre. Tanken bak denne tilnærmingen er at dersom man har lik tariff over alt, mister man presset fra kundesiden om lavere tariffer. Umiddelbart tenker vi følgende om dette:

  • Det er inntektsrammereguleringen som presser selskapene på effektivitet.  
  • Lav effektivitet satt av NVE gir ingen avkastning over tid til eier.
  • Dersom regjeringens hypotese er korrekt. Ville det ikke da vært slik at de som har lav tariff i dag, bare kan lene seg tilbake bruke penger og gi litt blaffen?  De er jo billigst likevel. De billigste gjør ikke det.

Regjeringen har lukket øynene for vårt alternative forlag for nettutjevning

I Distriktsenergi kjenner vi selvfølgelig godt til regjeringens og byråkratiets tilnærming til at effektiviteten til nettselskapene kan svekkes med lik tariff.  Vårt syn er redegjort for over, men kjent med påstanden har vi sammen med KS Bedrift og Kraftfylka et alternativ til frimerkeprinsippet. Her foreslås det en utjevning kun av alle de ikke-påvirkbare kostnadene i tariffen.  Det vil si at alle kostnadene som ikke påvirker effektiviteten skal utjevnes - ingen andre.  Dette vil likevel gi en utjevningseffekt i størrelsesorden 60-70 %. 

Det provoserende er jo at regjeringen ikke nevner dette i statsbudsjettet, selv om de var kjent med muligheten når budsjettet be skrevet på dette punktet.

Et slikt alternativ ville ha imøtegått regjeringens tilnærming om at effektiviteten svekkes gjennom å ikke utjevne de påvirkbare kostnadene til selskapene. Årsaken til at dette ikke nevnes som et alternativ er åpenbar. Regjeringen vil ikke ha utjevning ene og alene av én grunn. De ønsker at de største selskapene skal innfusjonere de mindre selskapene. «Utredningen» i statsbudsjettet avsluttes også på følgende måte: «Fusjonar har vist seg å ha ein sterkt utjamnande effekt, og er ein ønskt utvikling.  Desse strukturendringane medverkar til meir like nettariffer i landet. 

Etter vår oppfatning forteller dette oss to ting. 
1.  For regjeringen er det en ting som gjelder – færre selskaper. 
2.  Regjeringen er for nettutjevning, bare virkemiddelet er fusjoner. 

11. oktober 2018