Fra venstre: Anders Rønning, Jan-Erik Brattbakk, Bjørg Brestad, Per-Erik Ramstad, Alf Vee Midtun og Halvard Fjeldvær    
Nyheter

Distriktsenergi med klar melding til KrF

av Knut Lockert
31. januar 2018
I et brev til Knut Arild Hareide oppfordrer styret i Distriktsenergi KrF til å stemme for SPs forslag om å droppe det fordyrende og byråkratiserende kravet til det funksjonelle skillet for selskaper med færre enn 30 000 kunder.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

I brevet til KrF-lederen som ble sendt i dag, skriver styret at det opplever at KrF er et parti som har en god distriktsprofil og ber om at partiet nå støtter SPs forslag. Stortinget skal fatte sin beslutning den 16 mars. 

Det funksjonelle skillet er dårlig for distriktene, nettselskapene og strømkundene mener styret i Distriktsenergi.  «Vi er opptatt av at de lokale energiverkene sikres rammevilkår som gjør de i stand til å møte framtiden på en god måte med effektiv drift og sikker leveringskvalitet på vegne av kundene», står det i brevet.

Icon Les hele brevet til Krf her

Tror på KrF 

- Organisasjonene KS bedrift, Distriktsenergi, NITO, EL og IT-forbundet, Tekna, og LVK har gått sammen i et felles opprop, der stortinget bes om å støtte SPs forslag om å droppe det funksjonelle skillet for alle selskaper med færre enn 30 000 kunder.  Nå sender styret i Distriktsenergi avgårde til KrF klar melding om betydningen av å støtte de lokale energiverkene og deres kunder i denne saken.  

I brevet fra styret i Distriktsenergi til KrF-lederen står det blant annet: «Vår opplevelse av sittende regjering er at de rammebetingelsene som bransjen i dag må levere på, tidvis prefererer de større energiverkene. Det er da også i tråd med regjeringens ønske om å sentralisere og kvitte seg med en rekke energiverk. Bransjen står i en brytningstid der digitale endringsprosesser treffer energiverkene, enten de er et større byverk eller et mindre lokalt energiverk. Utfordringene i kjølevannet av dette treffer alle uansett størrelse. Bare framtiden vil vise hvilke energiverk som på best mulig måte møter kommende utfordringer.»

I brevet til Hareide skriver også styret at det er fare for at Stortinget nå fatter et vedtak som er mye strengere enn det EU har vedtatt: «Funksjonelt skille innebærer at nettselskapet skal driftes uavhengig av annen virksomhet. Det betyr blant annet at et selskap ikke står fritt til å ha samme styre og ledelse i konsernets selskaper, det koster. Det koster penger og det gir et meningsløst byråkrati. Har man 30 ansatte og deler selskapet opp i ett nettselskap på den ene side og virksomheten for øvrig i et annet selskap med en mor på topp, sier det seg selv at egne styrer og en ledelse som ikke kan være gjennomgående i selskapene blir byråkratiserende og fordyrende. I EU er det et slikt krav til selskaper med mer enn 100 000 kunder, mens i Norge fant man som eneste land ut at dette kravet skulle gjelder alle selskaper uansett størrelse. EU har satt grensen på 100 000 nettopp begrunnet i at det for mindre selskaper vil bli kostbart og byråkratiserende med et slikt krav – en begrunnelse som flertallet i stortinget ikke fant avgjørende og likevel innførte dette kravet for alle.»

 

31. januar 2018