None
Foto: Frp.no    
Leder

Forventet svar fra Søviknes om funksjonelt skille

av Knut Lockert
Søviknes svarer svært forutsigbart til energi- og miljøkomiteen på spørsmålet om å skrote det funksjonelle skillet for alle selskaper med færre enn 30 000 kunder.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Forutsigbart fordi vi vet Frp ønsker færre selskaper i Norge. Tyngende unødvendige og byråkratiske krav på de mindre selskapene er et åpenbart og kraftig dytt i retning den store naboen. Det er dette som funksjonelt skille handler om. Derfor vil Søviknes ha funksjonelt skille for alle uansett størrelse.

Innpakningen i Søviknes svar derimot handler om nøytralitet og en sammenblanding av kravet til det selskapsmessige skillet og det funksjonelle skillet.  Her blandes kortene.  Distriktsenergi krever ikke noen omkamp på spørsmålet om det selskapsmessige skillet, og det gjør heller ikke Senterpartiet i sitt representantskapsforslag.

Økte kostnader gir høyere nettleie

Statsråden skriver at «hensikten med reglene er å sikre at nettvirksomheten drives så effektivt som mulig, slik at nettleien ikke blir høyere enn nødvendig».  Vi er 100% enige med Søviknes at nettet skal drives så effektivt som mulig. Men der slutter også enigheten.  

Et krav til det funksjonelle skillet koster mye for de mindre energiverkene. De får flere styrer og flere sjefer, og det utfordrer et system der en ønsker å bruke ressursene effektivt og klokt. Derfor har EU satt kravet til 100 000 kunder for på den måten å unngå å dytte kostnader og unødvendig byråkrati på de lokale energiverkene. Men regjeringen som ønsker færrest mulig selskaper, velger en løsning der vi som eneste land i EU/EØS pålegger et funksjonelt skille på alle selskaper uavhengig av størrelse.

Nettselskapene driver nøytralt

Søviknes påpeker videre at «Reglene skal sikre at konkurranseutsatt virksomhet som er integrert med nettvirksomhet kan konkurrere på like vilkår som andre.»

Ja selvfølgelig, slik skal det være. Det er i dag en rekke regler som sikrer dette. Det handler om regler om offentlige anskaffelser, krav til delte databaser, innføringen av Elhuben og et krav til et selskapsmessig skille som trekker i samme retning. Kravet til det funksjonelle skillet gir INGEN tilleggsverdi når det kommer til kravet om nøytralitet. Det er for de lokale energiverkene plunder og heft, økt byråkrati og økte kostnader, hverken mer eller mindre. 

Det er den sittende regjeringen som står bak forslaget.  Det er underlig, med mindre man kjenner til det iboende sterke ønsket om å være den regjeringen som ble kvitt de fleste nettselskapene.  Men da får man være så ærlig at man sier det med rene ord. Ikke pakke det inn noe annet som kravet til nøytralitet, for eksempel.

NVEs nøkkeltallsrapporter

Statsråden tar i sitt brev organisasjonsformen til inntekt for at de som har gjennomført et selskapsmessig og funksjonelt skille driver mer effektivt.  Ja, det er riktig at dette er en tendens.  Men dette handler om selskapenes størrelse og hvor de ligger i Norge. Det har ingen ting med organisasjonsformen å gjøre. Det er grundig dokumentert.

Søviknes – leste du det du underegnet?

Statsråden skriver, «Det er ikke holdepunkter for å hevde at små, lokale og kommunale selskap verken har vært eller er avgjørende for bygging av infrastruktur. Dette er påviselig helt feil. Det er bare å ta seg en tur ut i distrikts-Norge så vil statsråden med egne øyne se eksempler på at han tar feil! Vi vet betydningen de lokale energiverkene har for samfunnsutviklingen lokalt. Her er det nok å nevne at uten de lokale energiverkene hadde det knapt vært bygget bredbånd i Distrikts-Norge.  Vi vet det, og vi har dokumentert det. Men statsrådens påstand henger selvfølgelig sammen med hans reelle begrunnelse for det funksjonelle skillet; at disse energiverkene trenger vi egentlig ikke.

Om regjeringen slutter å stikke kjepper i hjulene på de lokale energiverkene og heller bestemmer seg for å legge til rette for dem, er vi i Distriktsenergi trygge på at om noen år vil regjeringen få seg noen overraskelser når de snur seg og ser hvilke energiselskap som har gjort det best på innovasjon og effektivitet.  Det kommer til å være en blanding av store energiverk og lokale energiverk lokalisert i Distrikts-Norge.