Samtidig med Rørosmartnan pågikk en føljetong i lokalavisa Arbeidets Rett om det lokale energiverkets framtid.     Foto: Knut Lockert
Politikk

Lokalpressen om everkenes framtid

av Knut Lockert
24. februar 2015
Vi ser en økende interesse i lokalpressen landet rundt, der det spørres om det lokale energiverket har en framtid eller ikke sett i lys av forslagene til Reitenutvalget? Konklusjonene kan man jo ha delte meninger om, men det er bekymringsfullt når politikere uttaler seg med stor skråsikkerhet basert på et feilaktig faktagrunnlag.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Siste uke har det vært en føljetong i avisen Arbeidets Rett basert på intervjuer av everksjefene på Røros Elektrisitetsverk og på Nord-Østerdal Kraftlag, samt et par kronikker rundt samme tema i samme avis. 
Varseltrekanten kommer da den lokale stortingsrepresentanten, denne gang Sivert Bjørnstad fra Frp uttaler seg.  Fra avisen den 13. februar hitsettes;

«Store deler av nettet er i dag forferdelig fragmentert og uoversiktlig.  Store deler av det nærmer seg dessuten den tekniske levealderen og vil trenge fornying.  Det er beregnet at det vil koste mellom 50 og 70 millioner de nærmeste årene» og videre hevder «Bjørnstad at de små selskapene ikke vil kunne klare å være med på en slik oppgradering, samt at de i mange tilfeller har en dyrere nettleie enn de store».


At det ofte er dyrere nettleie i distriktene har Bjørnstad rett i.  Grunnen til dette vet vi hovedsak skyldes naturgitte forhold og at det er færre kunder å fordele regningen på i forhold til antall kilometer ledning.  Men hvor i all verden har han det fra at de mindre selskapene ikke har økonomisk bæreevne til å gjennomføre nødvendige investeringer i nettet fremover?  Så vidt vi vet er det ett og annet av de større selskapene som har vært mest høylytte når det gjelder mangel på penger i forhold til forestående investeringer og ikke de små.  Fakta er at de små i gjennomsnitt har tilstrekkelig økonomi til å gjennomføre de investeringene de trenger i eget nett.  Det er også slik at egenkapitalandelen er svært god for mange av de små.  Her snakker vi robuste energiverk.
Det er også vår oppfatning at de fleste av medlemmene våre, dvs de fleste distribusjonsverk har investert i nettet jevnt over tid.  De er dermed der de skal være i investeringssyklusen for å kunne møte fremtidige investeringsbehov i nettet.  Tallet på 50 til 70 milliarder som Bjørnstad referer til er summen av Statnetts investeringsportefølje kommende 10 år.  Da snakker vi om sentralnettet og om et selskap som i mange år ikke valgte å investere i nettet og således i dag sitter på en betydelig investeringsportefølje.


Som interesseorganisasjon er det vår jobb og bidra til at politikerne kjenner fakta.  Så må de selvfølgelig fatte beslutningene sine ut i fra partiprogrammene sine. Det som imidlertid er en utfordring er at tidvis er det partiprogrammet som går foran uavhengig av om dette passer på de underliggende fakta i bransjen eller ikke.  Påstanden om at de mindre selskapene ikke har finansieringsevne er et eksempel på dette. 

24. februar 2015