Utfordringene må løses nå

av Arkivet
30. desember 2009
Etter mange år med lite investeringer i nettet må mye skje fremover nå. Nettet er på kapasitetsgrensen, flaskehalser må fjernes og i tillegg kommer behovet for tilgang på ny miljøvennlig produksjon som vind og småkraft.

Arkivet

Protokoller og referater fra defo

Det energipolitikken mangler i dag er nødvendige beslutninger. Beslutninger som kan løse de enorme utfordringer som er så viktig for energinasjonen Norge. Da er det ikke nok med festtaler, mål og ønsker. Da må politikerne skjære gjennom og ikke skyve problemene foran seg, slik vi blant annet har sett eksempel på i Midt-Norge. Det å la være å ta standpunkt eller ikke handle, er ofte svært dårlige valg.

Stortingsmelding om nett

Når det nå likevel ser ut til at ting går i riktig retning, så har det sammenheng med at Stortinget gjennom innstilling nr. 63 har vedtatt at regjeringen skal fremme en stortingsmelding med gjennomgang av nettpolitikken og legge den frem for behandling i Stortinget senest vårsesjonen 2009. Det forventes at resultatet av denne behandlingen blir beslutninger og en god kurs for den fremtidige nettpolitikken. Men da må den legges frem for Stortinget før valget, og ikke bli skjøvet frem i det uvisse.

«Det å la være å ta standpunkt eller ikke handle, er ofte svært dårlige valg.»

Mål og rammer

Nettpolitikken må gi samsvar mellom dagens energipolitiske mål og de rammer og incentiver som gjelder nettselskaper og utvikling av nett. I henhold til klimaforliket som er inngått på Stortinget er målet å øke ny fornybar energi med 30 TWh innen 2016. Dette er formidabelt.

Nøkkelen for at de nødvendige nettinvesteringene skal henge sammen med ønsket om ny produksjon hviler særlig på to forhold:

  • Rammereguleringen må legge opp til at det er en klok bedriftsøkonomisk beslutning for nettselskapene og bygge nett når samfunnet ønsker det.
  • Dette må også bety at de som initierer kostnadene ved nettutbyggingen må ta hele eller deler av kostnadene.

Rammereguleringen

Å investere i nett for at produsentene skal få brakt kraften sin ut i markedet kan få store bedriftsøkonomiske konsekvenser for nettselskapene. Nettselskapenes effektivitet går ned og dermed også inntektsgrunnlaget via inntektsrammen. Det samme kan også være tilfelle ved tilknytning av nytt forbruk.

Men investeringene må betales. Normalt vil rammen stige over tid til tross for redusert effektivitet. Da øker nettleien lokalt i det område der investeringen er foretatt. Med dagens tariffsystem der produsentene betaler en fast pris uansett kostnader i nettet, betyr dette at utgiftene legges igjen lokalt i området hos alle andre enn de som har initiert disse. Dersom effektiviteten i nettselskapet blir så lav at inntektsrammen ikke øker, må nettselskapet i dag enten tære på egenkapitalen eller styrke egenkapitalen med kapitaltilførsel.

Det er også betimelig å minne om at bak de aller fleste småkraftprodusenter står det kapitalsterke investorer. I dag risikerer man følgelig at kapitalsterke produsenter kommer billig eller gratis på nettet, sender kostnaden til naboene i området og selv høster store gevinster i kraftmarkedet. Slik skal det ikke være.

«I dag risikerer man følgelig at kapitalsterke produsenter kommer billig eller gratis på nettet, sender kostnaden til naboene i området og selv høster store gevinster i kraftmarkedet.»

Anleggsbidrag

Ett anleggsbidrag innebærer at de som initierer kostnadene får en regning på hele eller deler av de kostnadene de er årsaken til. Dette gjøres ved såkalte radielle nett i dag og det må også kunne gjøres i masket nett. Både Statnett og NVE ser på dette, og NVE arbeider konkret med en forskriftstekst. Ellers i samfunnet er det slik at de som drar nytte av kostnaden eller er årsaken til denne, også må betale. Det er ingen grunn til å bryte med dette prinsippet her.

I FSN har vi tillit til at det arbeidet NVE gjør på dette området vil innebære tilstrekkelig klare regler for beregningen av et slikt anleggsbidrag.

Tilknytningsplikt

Regjeringen har foreslått tilknytningsplikt for produksjon. Dette er vel og bra, men det må være en forutsetning at de økonomiske forhold rundt investeringen har funnet sin løsning før tilknytningsplikten trer i kraft.

Om enkelte prosjekter viser seg å være ulønnsomme blir det et politisk valg hvorvidt investeringen skal foretas eller ikke. Det blir i hvert fall feil og bidra til et system der kostnadene til nett grunnet ny produksjon legges igjen lokalt i distriktene, når det er av hensyn til klima og nasjonen Norge at investeringene gjøres.

«Det blir i hvert fall feil og bidra til et system der kostnadene til nett grunnet ny produksjon legges igjen lokalt i distriktene, når det er av hensyn til klima og nasjonen Norge at investeringene gjøres.»

Produksjonstariffen

I dag er størrelsen på produksjonstariffen på 0,56 øre/kWh og denne vil øke noe fra 2010 til 0,8 øre/kWh. Økningen er viktig da dette betyr at produsentene vil betale noe mer av nettkostnadene i området og forbrukskundene i distriktene noe mindre. Likevel betaler produsentene bare en brøkdel av kostnadene sammenlignet med forbrukskundene.

Dagens tariffsystem, der produsentene betaler en fast tariff på alle nettnivå forsterker denne urimeligheten. Særlig i områder med mye produksjon fra før, blir dette veldig synlig. Vi har eksempler fra våre medlemmer i FSN som tydelig viser dette. I enkelte områder nærmest fordobles forbrukstariffen, grunnet produksjonsrelaterte investeringer. Dette er svært urimelig når det er produsenten som genererer investeringen.

Det er mange utfordringer å ta tak i fremover. FSN vil tale distriktsverkenes sak både som en vakthund og med konstruktive løsninger for en bedre nettfremtid for Norge – men beslutningene må politikerne ta.

30. desember 2009