Årsmelding 2020

Styrelederens betraktning av året som har gått

Lite visste vi om pandemiens herjinger og at pandemien over ett år etter utbruddet fortsatt utfordrer samfunnet vårt. Likevel, for bransjens del har vi klart oss med gode rutiner og pandemien har så langt ikke i nevneverdig grad fått påvirke beredskapen og leveringssikkerheten til landets nettselskaper.  

Det er fortsatt topografiske forhold kombinert med utfordrende vær og klima som er den største utfordringen for landets nettselskaper, når det gjelder å opprettholde leveringssikkerheten i Norge.  Og det er de samme forhold som i særlig grad utfordrer kostnadssiden for landets nettkunder. Det er dyrt å bygge nett over landets fjorder og fjell. 
Samtidig er det ingen tvil om at uansett hvor man bor eller driver sin næring i Norge, skal man kunne forvente sikker levering av det nødvendighetsgode som strøm er.  Og vi vil tilføye til en nettleie som i pris ikke varierer i for stor grad avhengig av hvor man har adresse i landet. 

Det trengs en utjevning av de regionale forskjellene i nettleien i Norge

Denne erkjennelsen medfører at i Distriktsenergi er vi svært opptatt av at man må utjevne de regionale forskjellene i nettleien i Norge. Flere politikere og politiske partier ser nå urimeligheten ved at noen betaler langt mer enn andre og påpeker at dette er en økende utfordring i en verden der vi i Norge skal bidra til elektrifisering av landet.  Det blir galt om Stortingets ønske om en omlegging til elektrisitet blant annet i transportsektoren skal betales av kundene i distrikts-Norge i større grad enn av andre kunder.  Denne kostnaden må vi ta som et spleiselag. 

Nå har partiene SV, SP, AP og KrF tatt med likere nettleie i en eller annen form i partiprogrammene etter sine landsstyremøter.  Dette er gode nyheter og et langt skritt i retning av en ordning der vi kan få en reell utjevning av de regionale forskjellene i nettleien i Norge. Nå handler det om at partiene finner en felles løsning på utfordringen.  Der skal vi være, med forslag til gode løsninger fremover. 

Reguleringen av nettselskapene må være nøytral og ikke ødelegge for enkeltselskaper

Vi er også svært opptatt av at reguleringen av bransjen er nøytral og ikke favoriserer noen netteiere på bekostning av andre. Dessverre ser vi systematiske skjevheter i reguleringen av bransjen, og reguleringen treffer noen selskapers kostnadsprofil bedre enn andres.  Dette må det gjøres noe med.  Distriktsenergi jobber med dette og har blant annet fått utarbeidet en rapport som påpeker noe av utfordringene reguleringen er omfattet av.  Fra vår side er dette utfordringer som bør la seg løse til fordel for hele kraft-Norge og landets nettkunder. 

Det bør ikke være noe tvil om at dersom man driver et kostnadseffektivt nettselskap, er foroverlent og følger med på de endringer bransjen står overfor, så bør det være fult mulig å fortsette som nettopp dette, ett effektivt foroverlent selskap, som myndighetene applauderer og ikke spenner bein på. 

Årskonferansen 2021

Også årskonferansen 2021, som skulle gått av stabelen i Alta har vi sett oss nødt til å avlyse grunnet en usikker koronasituasjon til høsten. Men det vil bli et alternativ på web i år, for deretter å møtes i Kragerø 2022 og i Alta 2023. 

Jeg vil rette en takk til alle som står på for fellesskapet og til administrasjonen som jobber iherdig for medlemmene og deres framtid i en bransje i endring. La det ikke være noen tvil – rammevilkårene for medlemmene ville vært annerledes uten Distriktsenergi. Derfor er det som styreleder hyggelig med gode tilbakemeldinger fra medlemmene på vårt arbeid.  Det er i den anledning også hyggelig å registrere at det legges merke til at vi er opptatt av å komme med de gode løsningene og ikke «bare» påpeke det vi måtte mene er galt. 

For meg som styreleder er det viktig at vi har flest mulig medlemmer for å kunne fremstå med tyngde. Men det er også viktig at man tar inn over seg at ved å ikke være medlem, lar man andre betale for fellesskapets goder om man deler våre interessepolitiske synspunkter.

I Distriktsenergi liker vi å trekke frem de gode medspillerne vi har i bransjen.  I den anledning ble Olaf Vik fra Rakkestad Nett årets æresmedlem og Ren Røros stakk av med Teknologi og innovasjonsprisen i 2020.  Styret gratulerer.  

Avslutningsvis vil jeg takke medlemmene for konstruktive og viktige innspill i året som er gått, og samtid love på vegne av Distriktsenergi, at vi skal stå på for medlemmenes rammebetingelser og derigjennom gjøre det fortsatt mulig å levere gode tjenester i levende lokalsamfunn. 
 

Organisasjonen

Styret

Ifølge vedtektene skal styret bestå av 3–7 medlemmer med tilsammen fire varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Funksjonstiden er to år. Årsmøtet skal sikre kontinuitet i styret, blant annet ved at man unngår at alle styremedlemmene er på valg samtidig. Årsmøtet skal også sikre en fornuftig geografisk spredning ved valg av styre. 

 

Styret har følgende sammensetning:

Halvard Fjeldvær

Styreleder
Svorka Energi
Telefon: 97023587
E-post: hfj@svorka.no
 

Oddbjørn Samuelsen

Styremedlem
Repvåg Kraftlag 
Telefon: 41 62 64 48
E-post: oddbjorn@rksa.no
 

Arnt Sollie

Styremedlem
Ren Røros
Telefon: 48 16 45 98
E-post: arnt.sollie@rev.no

Alf Vee Midtun

Styremedlem
Rauma Energi AS
Telefon: 40 41 67 14
E-post: alf@rauma-energi.no
 

Bjørg Brestad

Styremedlem
ValdresEnergi AS
Telefon: 99 28 71 17
E-post: bjorg.brestad@valdresenergi.no
 

Terje Bakke Nævdal 

Nestleder
Sognekraft
Telefon: 91 18 10 56 
E-post:  terje@sognekraft.no

Tove Hjartnes Fosså

1.varamedlem
Fusa Kraftlag 

Telefon: 47 46 81 64
E-post: tove.fossaa@fusa-kraftlag.no.

Per Oluf Solbraa

2.varamedlem
Gudbrandsdal Energi
Telefon: 95 82 32 74
E-post: pos@geholding.no

 

Barry Larsen

3.varamedlem
Trollfjord Kraft
Telefon: 90 17 38 31
E-post: barry@trollfjordkraft.no

 

 

Distriktsenergi administrasjon:

Knut Lockert

Daglig leder
Distriktsenergi
Telefon: 91 18 77 13
E-post: knut.lockert@distriktsenergi.no

Arvid Bekjorden

Rådgiver
Distriktsenergi
Telefon: 91 77 97 22
E-post: arvid.bekjorden@distriktsenergi.no

 

Fagutvalg

Fagutvalgene ble etablert som et resultat av strategiprosessen høsten 2005. Medlemmene gjorde det da klart at de var villige til å stille betydelige og verdifulle kompetanseressurser til disposisjon for organisasjonen. Det ekstraordinære årsmøtet i 2005 uttrykte også ønske om etablering av flere utvalg innenfor spesifikke fokusområder.

Fagutvalgene utgjør kjernen i Distriktsenergi sitt arbeid. Utvalgene oppnevnes for å ta seg av spesielle arbeidsoppgaver for kortere eller lengre perioder, og er sammensatt av høyt kompetente fagfolk fra medlemmer og samarbeidspartnere. De utfører et bredt arbeid med utredninger, høringsuttalelser og vurderinger av alle aktuelle energisaker.

Forventninger til utvalg

Utvalgene er blant Distriktenergis viktigste verktøy for å få gjennomslag i viktige saker. Foruten at utvalgene skal ha minst to møter i året, har styret også satt krav om at hvert utvalg skal arrangere et årlig seminar eller fagdag i tilknytning til utvalgets arbeid, forutsatt at dette vurderes som formålstjenlig av utvalget. Utvalgslederne rapporterer til daglig leder i Distriktsenergi. Utvalgets ledere kan og bør uttale seg til media i saker innenfor utvalgets ansvarsområde.

Distriktsenergi har i dag tre utvalg i samarbeid med KS Bedrift, samt Nordområdeutvalget som er et rent Distriktsenergi utvalg. Utvalgene opprettes og evalueres av Distriktsenergis styre for en aktuell periode, og med formål å ta tak i de oppgaver som til enhver tid hører inn under mandatet.

NETTUTVALGET: Leder: Sture Hellesvik, Hålogaland Kraft AS
BREDBÅNDSUTVALGET: Leder: Roar Olsen, Vev Romerike AS
NORDOMRÅDEUTVALGET: Leder: Per-Erik Ramstad, Alta Kraftlag SA
FRAMTIDS- OG MARKEDSUTVALGET: Leder: Alf Vee Midtun, Rauma Energi AS

Virksomheten

Distriktsenergis fagutvalg og utvalgenes rolle og arbeidsoppgaver er beskrevet over under punktet organisasjonen. Det gjentas likevel at utvalgene utgjør en svært viktig rolle i Distriktsenergis virksomhet. Distriktsenergi har to heltidsansatte, men med utvalgenes ressurser og innsats, betyr dette at det er en rekke mennesker som arbeider med å fremme Distriktsenergis  og dermed medlemmenes synspunkter. 

Distriktsenergi ønsker å berømme NVE/RME for en positiv tilnærming til utvalgene gjennom at de alltid deltar på møter når dette måtte være ønsket av utvalgene.

Oppsummering av sakene i de tre utvalgene for året 2020


Vi gjør oppmerksom på at det kan være en god grunn til å se på høringene som har blitt sendt inn i løpet av 2020 og som finnes på Distriktsenergi.no.

Innspill fra Distriktsenergi til stortingsmeldingen om Bredbånd

Norge kan være stolte av å ha et Ekom nett i verdensklasse. De viktigste grunnene til dette er at rammebetingelsene har vært gode samt at nasjonale, regionale og lokale utbyggere har vært dyktige.

Tilskuddene for å få dette til har vært begrenset i hovedsak grunnet at Distriktsenergis medlemmer har bygget ut Ekom nett på egen risiko og tatt et samfunnsansvar det står respekt av.

Aktørene som graver og investerer må ha sikkerhet for at de får økonomiske betingelser som sikrer en forsvarlig forrentning på den investerte kapitalen.

Det blir nå enda viktigere å forbedre sårbarheten for Ekom nettene i fremtiden da vi ser økende trusler fra fjern og nær. Norge trenger mer overlappende nett og muligheter for ringkjøringer ved feil. Ved strømutfall har ikke back up løsninger tilstrekkelig kapasitet i dag, dette må forbedres.

Myndighetene må bevilge nok penger som sikrer at det fortsatt blir gjort investeringer i ikke kommersielle områder.

Det er viktig at hele Norge sikres tilstrekkelig dekningsgrad og hastighet spesielt har dette kommet til syne nå under Korona situasjonen med økende behov for hjemmekontor.

Vi er skeptiske til ambisjonene i forslaget til leveringsplikt for bredbånd, det må økes betydelig på dekning og kapasitet. Nødnettet bør kjøres på kommersielle nett for da sikres dette med automatiske oppgraderinger.

Den nye bredbåndsutbyggingsloven som har sin bakgrunn i EU direktiver har nok gode intensjoner som bakgrunn men Distriktsenergis medlemmer tror den vil gi økende byråkrati og gjøre drift og utbygginger dyrere enn i dag.

Helge Blyberg fra IKT Norge var invitert til et Teams møte der han gjennomgikk: Bredbåndsutbyggingsloven

Utfordringer knyttet til bruken av NKOM-midler for utbygging i grisgrendte strøk er en gjenganger.

Aktuelle momenter:

Prising
Må ha betalt for den risikoen man tar
Ha forutsigbarhet
Fastpris
Mange steder i landet ser vi at det legges parallelle fiber, selv om det er bra kapasitet på eksisterende fiber. Finnes det noen løsninger på dette? Hva med en gradvis overgang til åpne nett?

Telenor vil i sjelden grad samarbeide, men skal bygge ut all fiber selv. Kapasitetsmessig er det ikke behov for å legge parallelle fiber da stamnettet har god nok kapasitet til mange aktører i samme fiberkabel.


 

Mange nye forslag til endringer i inntektsreguleringen av nettvirksomheter

NVE, nå Reguleringsmyndigheten for energi (RME) ønsker å sikre en effektiv og økonomisk regulering tilpasset en periode der bransjen opplever store endringer.

Endringene skjer både på produksjons- og forbrukssiden. Mye av den nye produksjonen er ikke regulerbar og mer av den mates inn i distribusjonsnettet.

På forbrukssiden er elektrifiseringen av transport en viktig driver, og det forventes økt etterspørsel av energi og effekt generelt. Dette gir nettselskapene nye utfordringer knyttet både til drift og investeringer, og det forventes høye investeringer fremover. Digitalisering blir viktig for å møte utfordringene i driften og for å redusere behovet for investeringer, og fleksibilitet vil få økt betydning for kraftsystemet.

RME mener Inntektsreguleringen må legge til rette for at nettselskapene velger de beste løsningene, og at de investerer, drifter og gjennomfører alle tiltak i nettet så kostnadseffektivt som mulig. Inntektsreguleringen skal bidra til dette gjennom å legge vekt på kostnadseffektivitet, en god balanse mellom de ulike insentivene i modellen og at modellen behandler alle gode tiltak mest mulig nøytralt. RME har fått tilbakemeldinger på at dagens modell inneholder skjevheter i hvordan noen av insentivene virker, og foreslår tiltak for mer nøytrale insentiver.

RME ønsker også at modellen legger til rette for at selskapene kan utnytte nye muligheter gjennom å delta i FoU, piloter og demoprosjekter.  

Status for forventede endringer fra NVE og Distriktsenergis tanker rundt dette 

Nye forskrifter til selskapsmessig og funksjonelt skille (grense på 10 000 nettkunder) med virkning fra 2021.
Distriktsenergi ber myndighetene ha en ydmykhet i reguleringen, der en ikke må la seg lure til å tro at det er mulig å sammenligne et stort Elvia lokalisert på østlandet med et lite selskap i nord med tilnærmet 100 prosent nøyaktighet.  Her vil det alltid være en feilmargin. Derfor bør ikke konsekvensene av reguleringen trekkes for langt. 

RME har bestemt at kostnadsnormen på 60/40 regulering til en 70/30 regulering blir innført fra 01.01.23
Det er kommet krav om et tydeligere skille/branding av nett fra annen virksomhet, med virkning fra 2022. Kravet kommer fra EU og beskriver at en merkevare i monopol virksomheten nett skal være så annerledes fra kommersiell virksomhet at det ikke skal kunne skape «forvirring» eller som det heter på engelsk «confusion».

Kalibrering / likebehandling av anleggsbidrag og egenfinansierte anlegg har kommet med virkning fra 2020. Dette har Distriktsenergi arbeidet for lenge og vil hjelpe de fleste av medlemmene til høyere effektivitet.

Effekttariffer var på høring i 2020. Dette er en sak som har pågått i en årrekke. NVE nå RME har lenge ønsket at alle skal innføre effekttariffer. Dette har møtt motstand fra mange hold men spesielt fra sol bransjen og de som tilbyr energispareløsninger. Mange har også hevdet at forslagene ra RME har vært for kompliserte og vanskelige å forstå for kundene. Saken er til behandling hos OED.

Tariffutjevning har vært en sak som har vært prioritert gjennom hele 2020. Distriktsenergi har lansert en egen modell som senere har blitt kalt Distriktsenergi-modellen. Modellen blir nok ikke valgt da RME holder en knapp på en videreutvikling av dagens modell for nettutjevning. Den modellen som blir valgt bør være brukerfinansiert og ikke avhengig av stortingets årlige bevilgninger. Stortinget bevilget 20 mill. kroner til nettutjevning for året 2021.

Fjerning av minimumsavkastning har vært diskutert, men heldigvis er det usikkert om eller når dette kommer. 
Gjennomgang og revisjon av rammevilkårene i trinn 2 vil skje i 2020/21. Dette er en høyt prioritert oppgave for Distriktsenergi.
Vurdering av nye oppgaver i trinn 1 i DEA modellen blir startet i 2020/21. Det som vurderes er å bytte ut antall nettstasjoner og km høyspentlinje med effekt x distanse. RME setter bort konsulentoppdrag for å gjøre beregninger og vurderinger av dette. 

Nord-Norge kommer dårlig ut i DEA modellen

En gruppe selskaper i Nordland/Troms/Finnmark har sett nærmere på DEA-modellen for å se om det er systematiske feil som kan forklare hvorfor selskapene i området gjennomgående har lav effektivitetsscore, både før og etter korrigering for rammevilkår og kalibrering. De har knyttet til seg en del eksterne ressurser for en grundig vurdering av blant annet DEA-metodikk og klimamessige forhold. Utvilsomt nyttig og spennende arbeid. 

AMS utrullingen

Ca. 99 % av alle kundene har nå fått installert AMS-måler. De resterende kundene som ikke har fått AMS-måler, fordeler seg jevnt på tre forhold;

Diverse tekniske årsaker, f.eks. kommunikasjon
Medisinske grunner (uten sender) 
Ikke oppnådd kontakt/avtale med kunden
 

Trygg Strømhandel

Energi Norge, Distriktsenergi og DNV brukte 2020 til å utvikle sertifiseringsordningen Trygg Strømhandel (TS). TS ble utarbeidet på grunn av mye fokus på useriøse aktører i strømmarkedet. Både myndighetene og diverse organisasjoner som Forbrukerrådet har kritisert bransjen gjennom lengre tid. Sertifiseringen baserer seg på noe av det samme som er gjort i Sverige. Planen er at de første strømleverandørene skal være ferdig sertifisert i løpet av høsten 2021.

Status gjennomfakturering og enfaktura

I en undersøkelse som NVE har gjort mente nesten 70 % kundene at en -regning/faktura er viktig.  Oslo Economics har laget en rapport for NVE som omhandler dette og som går langt i å anbefale 2 separate fakturaer. 


Omsetningskonsesjon

Alle som skal selge kraft må ha omsetningskonsesjon. Konsesjonene har en begrenset varighet og må fornyes. Felles for alle som har omsetningskonsesjon er at de må fornyes per 2021. Det er anbefalt å søke om ny omsetnings og områdekonsesjon så snart som mulig dersom organisasjonsnummeret er klart, det kan bli kø. 

Energilovforskriften og nye regler for merkevare fra 2022

Som vi har skrevet om under Nettutvalget så kom det krav om et tydeligere skille/branding av nett fra annen virksomhet som kraftomsetning. Kravet kommer fra EU og beskriver at en merkevare i monopol virksomheten nett skal være så annerledes fra kommersiell virksomhet at det ikke skal kunne skape «forvirring» eller som det heter i orginalbestemmelsen «confusion».

Elhuben

Elhuben kom på luften i februar 2019 etter flere utsettelser. Etter forholdene tatt i betrakting må vi si at dette har gått forholdsvis bra. Oppdaterte tall fra elhuben viser at det er omtrent 3,2 millioner målepunkt som er aktive. Det var på forhånd estimert at det var rundt 2,8 millioner målepunkt. Antall plusskunder er økende.  Antallet øker med rundt 100 i måneden. Leveringsplikt kunder er  ca.80 000 kunder. Antall veilyspunkt er faktisk blitt så mye som 21 000 stk. Høyspentkunder er i området 7 - 8000 stk. i elhuben. 

Opprinnelsegarantier

Markedet er økende over hele verden og er et viktig bidrag til klimakrisen og gir betydelige inntekter til energiverkene og deres eiere. Norsk Industri og AP kjemper i mot ordningen og vil skrote denne. Vi vil arbeide for å beholde og forbedre gjeldene ordning.

Strømpris.no

Dagens strømpris.no har ikke fungert etter hensikten og forbedres jevnlig. Det blir lengre varighet på avtalene gjerne 6 mnd. Avtaler basert på innkjøpspris blir tatt ut. De avtalene som nå skal gjelde i hovedsak er timesspot og fastpris. De vil forbedre modellen gradvis og satser på at alt er ferdig forbedret i løpet av 2021.

Digitalisering/teknologi 

Strømleverandørene må henge med på stadig nye områder:: 


 

Regnskap

 

Også 2020 har vært et svært aktivt år for Distriktsenergi. Regnskapet viser et overskudd på 451 055 kr,- Egenkapitalen er på 4,6 mill.kr. 

 

Medlemmer

Sammen med sine medlemmer vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.