Årsmelding 2019

Styrelederens betraktning av året som har gått

Det er helt naturlig som styreleder i Distriktsenergi og peke på den særs uvanlige utfordringen med koronasituasjonen, som påvirket og påvirker energibransjen, Norge og en hel verden, når siste året skal settes under lupen.

Hele kraftbransjen har så langt tatt utfordringene med koronasituasjonen på strak arm. Det ble innført nødvendige smitteverntiltak for å sikre beredskapen i vår samfunnskritiske næring. Og så langt har ikke koronasituasjonen påvirket nettselskapenes beredskapsevne. Det vi har opplevd er at de ansatte har tatt situasjonen på best mulig måte, og tilpasset seg den nye situasjonen i sitt daglige arbeide. Det vitner om omstillingsevne og omstillingsvilje.

I Distriktsenergi forsøker vi å komme med løsningene, ikke bare vise at vi er uenige der vi måtte være det. Ved å komme med innspill til løsninger setter vi dagsorden og premisser for diskusjonene. I en av våre kjernesaker – likere nettleie – utarbeidet vi vår egen modell for hvordan dette kunne gjennomføres med «effektivitetsmodellen» og opplevde at dette satte fart i diskusjonene rundt løsningen på likere nettleie.

Modellen var enkel og fremmet på en god måte en sammenheng mellom selskapenes effektivitet og størrelsen på tariffen. Modellen ble etter et lengre løp og etter en god gjennomgang i RME ikke foreslått som løsningen på spørsmålet om likere nettleie i Norge. RME foreslo heller en modell der det blir gitt et tilskudd over statsbudsjettet eller en brukerfinansiert modell.

Fra vår side lever vi godt med at modellen ikke ble tatt til følge gitt at det resultat Stortinget ender opp med gir en reell utjevning av tariffen og at det er en modell som står seg over tid. Vi har derfor spilt inn til OED et forslag til en brukerfinansiert modell og dokumentert at med 180 kroner ekstra fra landets nettkunder i året, er ingen i dette land nødt til å betale mer enn 30 øre/kWh eks avgifter i nettleie. Løsningen på spørsmålet om likere nettleie er enkelt og først og fremst et spørsmål om politisk vilje. Nå venter vi på hva regjeringen vil foreslå for Stortinget.

Reguleringen av kraftbransjen og nettselskapene især er svært viktig. Det er viktig at den fungerer og det er viktig at myndighetene regulerer bransjen med en stor grad av ydmykhet. Selskapene skal måles i effektivitet og selskapene sammenlignes og gis en karakter. Det er åpenbart at det ikke er mulig å få et «riktig» resultat om man sammenligner et selskap som Elvia med sine 900 000 kunder i Sør-Norge og et Repvåg kraftlag i Nord-Norge med noen tusen kunder og tidvis helt ekstreme forhold med hensyn til vær og klima.

Målet må være å få sammenligningen så riktig som mulig. Det bruker vi ressurser på for å bidra til å sikre. En skjevhet i reguleringen kan får store økonomiske konsekvenser. I denne reguleringen må man få fram ulikhetene selskapene imellom for å kunne sammenligne likhetene. Vår stemme er særs viktig i denne evigvarende diskusjonen om reguleringen av nettselskapene og inntektsrammereguleringen især. Vi ønsker også å bidra til at medlemmene våre ser de gode løsningene og blir av de mest effektive selskapene i Norge.

Det gjøres mange endringer i vår bransje, og da er det viktig å være medlem i Distriktsenergi. Vi representerer langt over halvparten av landets energiselskaper, og har en tydelig stemme i energidebatten. Vi bidrar til å skape bedre rammevilkår for våre medlemmer.

Jeg vil rette en takk til alle utvalgene som står på for fellesskapet og til administrasjonen som jobber iherdig for medlemmene og deres framtid i en bransje i endring. La det ikke være noen tvil – rammevilkårene for medlemmene ville vært annerledes uten Distriktsenergi. Derfor er det som styreleder hyggelig med gode tilbakemeldinger fra medlemmer og det er hyggelig å oppleve innmeldinger i løpet av året. For meg som styreleder er det viktig at vi har flest mulig medlemmer for å kunne fremstå med tyngde. Men det er også viktig at man tar inn over seg at ved å ikke være medlem, lar man andre betale for fellesskapets goder om man deler våre interessepolitiske synspunkter.

Jan-Erik Brattbakk fra Ringeriksraft ble årets æresmedlem i 2019 på en dag som må ha vært ganske hyggelig for Ringerkskraft da de også stakk av med Distriktsenergis teknologi og innovasjonspris. Vi gratulerer.

Vi ser at selskapene ser betydningen av at selskapene tenker framtid, omstilling og nye arbeidsmåter.  Derfor vil vi også i år dele ut en teknologi og innovasjonspris til et medlem som fortjener en ekstra oppmerksomhet for å gå foran inn i en spennende fremtid for landets energiselskaper.

Årsmøte i Kragerø ble avlyst som alle kjenner til grunnet koronasituasjonen. Neste årsmøte i 2021 vil gå i Alta, et år da Distriktsenergi vil feire 20 års jubileum. Da håper vi å møte mange av dere på en konferanse vi lover å levere «state of the art» hva konferanser angår. I 2022 prøver vi oss i Kragerø igjen.

Avslutningsvis velger jeg å slutte meg til adm.dir i Hammerfest Energi Gudrun Rollefsen som satte ord på Distriktsenergis rolle på følgende måte i et intervju med Distriktsenergi.no

«- For å sette det litt på spissen, så trenger Norge en energibransje som ikke er regulert med basis i behovene på Majorstua i Oslo. Vi trenger en energibransje som tar vare på at vi er et langstrakt land med mye verdiskapning og arbeidsplasser i distriktene. Det brenner jeg for, og Distriktsenergi har en viktig stemme i den saken»

Organisasjonen

Styret

Ifølge vedtektene skal styret bestå av 3–7 medlemmer med tilsammen fire varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Funksjonstiden er to år. Årsmøtet skal sikre kontinuitet i styret, blant annet ved at man unngår at alle styremedlemmene er på valg samtidig. Årsmøtet skal også sikre en fornuftig geografisk spredning ved valg av styre. 

 

Styret har følgende sammensetning:

Halvard Fjeldvær

Styreleder
Svorka Energi
Telefon: 97023587
E-post: hfj@svorka.no
 

Per-Erik Ramstad

Nestleder
Alta Kraftlag AS
Telefon: 95 75 51 46
E-post: per@altakraftlag.no
 

Arnt Sollie

Styremedlem
Ren Røros
Telefon: 48 16 45 98
E-post: arnt.sollie@rev.no

Alf Vee Midtun

Styremedlem
Rauma Energi AS
Telefon: 40 41 67 14
E-post: alf@rauma-energi.no
 

Bjørg Brestad

Styremedlem
ValdresEnergi AS
Telefon: 99 28 71 17
E-post: bjorg.brestad@valdresenergi.no
 

Terje Bakke Nævdal 

Styremedlem
Sognekraft
Telefon: 91 18 10 56 
E-post:  terje@sognekraft.no

Oddbjørn Samuelsen

1.varamedlem

Repvåg Kraftlag AS

Telefon: 41 62 64 48

E-post: oddbjørn@rkal.no

Bente Hole

2.varamedlem

Flesberg Elektrisitetsverk AS

Telefon: 32 76 07 07

E-post: bente.hole@fe.no

 

Hele styret samlet.    None

 

 

Distriktsenergi administrasjon:

Knut Lockert

Daglig leder
Distriktsenergi
Telefon: 91 18 77 13
E-post: knut.lockert@distriktsenergi.no

Arvid Bekjorden

Rådgiver
Distriktsenergi
Telefon: 91 77 97 22
E-post: arvid.bekjorden@distriktsenergi.no

 

Fagutvalg

Fagutvalgene ble etablert som et resultat av strategiprosessen høsten 2005. Medlemmene gjorde det da klart at de var villige til å stille betydelige og verdifulle kompetanseressurser til disposisjon for organisasjonen. Det ekstraordinære årsmøtet i 2005 uttrykte også ønske om etablering av flere utvalg innenfor spesifikke fokusområder.

Fagutvalgene utgjør kjernen i Distriktsenergi sitt arbeid. Utvalgene oppnevnes for å ta seg av spesielle arbeidsoppgaver for kortere eller lengre perioder, og er sammensatt av høyt kompetente fagfolk fra medlemmer og samarbeidspartnere. De utfører et bredt arbeid med utredninger, høringsuttalelser og vurderinger av alle aktuelle energisaker.

Forventninger til utvalg

Utvalgene er blant Distriktenergis viktigste verktøy for å få gjennomslag i viktige saker. Foruten at utvalgene skal ha minst to møter i året, har styret også satt krav om at hvert utvalg skal arrangere et årlig seminar eller fagdag i tilknytning til utvalgets arbeid, forutsatt at dette vurderes som formålstjenlig av utvalget. Utvalgslederne rapporterer til daglig leder i Distriktsenergi. Utvalgets ledere kan og bør uttale seg til media i saker innenfor utvalgets ansvarsområde.

Distriktsenergi har i dag tre utvalg i samarbeid med KS Bedrift, samt Nordområdeutvalget som er et rent Distriktsenergi utvalg. Utvalgene opprettes og evalueres av Distriktsenergis styre for en aktuell periode, og med formål å ta tak i de oppgaver som til enhver tid hører inn under mandatet.

NETTUTVALGET: Leder: Sture Hellesvik, Hålogaland Kraft AS
BREDBÅNDSUTVALGET: Leder: Roar Olsen, Vev Romerike AS
NORDOMRÅDEUTVALGET: Leder: Per-Erik Ramstad, Alta Kraftlag SA
FRAMTIDS- OG MARKEDSUTVALGET: Leder: Alf Vee Midtun, Rauma Energi AS

Virksomheten

Distriktsenergis fagutvalg og utvalgenes rolle og arbeidsoppgaver er beskrevet over under punktet organisasjonen. Det gjentas likevel at utvalgene utgjør en svært viktig rolle i Distriktsenergis virksomhet. Distriktsenergi har to heltidsansatte, men med utvalgenes ressurser og innsats, betyr dette at det er en rekke mennesker som arbeider med å fremme Distriktsenergis  og dermed medlemmenes synspunkter. 

Distriktsenergi ønsker å berømme NVE/RME for en positiv tilnærming til utvalgene gjennom at de alltid deltar på møter når dette måtte være ønsket av utvalgene.

Oppsummering av sakene i de tre utvalgene for året 2019


Vi gjør oppmerksom på at det kan være en god grunn til å se på høringene som har blitt sendt inn i løpet av 2019 og som finnes på Distriktsenergi.no.

Utfordringer knyttet til bruken av NKOM-midler for utbygging i grisgrendte strøk v/Arne Horten, Administrerende direktør i bredbåndselskapet Infonett Røros.

Vi hadde invitert Arne Horten fra Ren Røros Digital (tidligere Infonett Røros) til å innlede i forhold til utfordringene med bruken av NKOM midlene. Arne fortalte at det kunne innebære en stor risiko og bygge ut da konkurrenter senere kunne komme inn og utkonkurrere de. De kunne da bli sittende igjen med en dyr utbygging uten kunder.

Noen av de momentene som kom opp i diskusjonen var:

Mange steder i landet ser vi at det legges parallelle fiber, selv om det er bra kapasitet på eksisterende fiber. Finnes det noen løsninger på dette? Hva med en gradvis overgang til åpne nett?

Arne Horten innledet også her hvor han fortalte om hvordan Telenor ikke vil samarbeide, men skal bygge ut all fiber selv. Den samme problemstillingen gjaldt mange steder i følge flere medlemmer. Kapasitetsmessig er det ikke behov for å legge parallelle fiber da stamnettet har god nok kapasitet til mange aktører i samme fiberkabel.

Vi hadde fått oversendt informasjon fra Hallingdal kraftnett knyttet til deres utfordringer med å få til samarbeid med Telenor. Kommunen hadde bedt om dette slik at det ikke trengtes å grave flere ganger.

Morten Braarud gjennomgikk sine inntrykk fra nylige bredbåndskonferanser der mange foredrag gjaldt 5G og tidsplaner samt økonomiske utfordringer rundt dette. 

Valg av ny leder av Bredbåndsutvalget

Morten fortsetter i utvalget men vil gjerne ha avløsning som leder av utvalget. Roar Olsen fra Romerike Bredbånd var forespurt på forhånd og takket ja til å bli ny formann.

Høring leveringsplikt for bredbånd    

Forslaget har sin opprinnelse fra EU/EØS slik at det kan være utfordrende og argumentere mot selve forslaget. Det ligger inneforstått i forslaget at kundene kan gå til myndighetene å si at bredbånd det har vi krav på. Det vil være flere aktuelle måter å tilby bredbånd til målgruppen av kunder på. Fiber, mobilt hjemme bredbånd eller fast mobilt bredbånd. 

Myndighetene har satt seg mål om å oppnå en dekningsgrad på 90 % av husstandene for bredbånd med en minimums hastighet på 100 Mbit/s innen 2020. Status for dekningsgraden er rundt 86 % nå. 

Vi hadde invitert IKT Norge ved Helge Blyberg til å fortelle om deres syn på høringen. Han fortalte at forvaltningen av ordningen bør være så nær sluttbruker som mulig. Dette kan være regionalt eller lokalt.

Han mente også ordningen ikke måtte skape utfordringer for konkurransesituasjonen i markedet. Helge mente også at staten er forpliktet til at kundene skal ha tilbud om bredbånd. Tilbudet til kundene kan deles inn i tre mente han:

Helge var enige med oss i at finansieringen må være statlig.     

Ny stortingsmelding, vil skjerpe fiberkonkurransen

Digitaliseringsministeren (Astrup) om fiberkonkurransen: – Mange har ikke mer enn én leverandør å velge.

Digitaliseringsministeren sparket i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om mobil, bredbånd og telemarkedet. En av tingene han vil røske opp i er konkurransen i bredbåndsmarkedet.

Astrup har bedt om innspill i denne saken som antakelig vil komme opp som en egen stortingsmelding våren 2020. Utvalget var av den oppfatning av at det ikke er grunnlag for å hevde det ministeren sier. Dette er belyst i en analyse som ble gjort i 2017/18 som sier at det ikke er signifikante forskjeller i pris mellom sentrale strøk med mange tilbydere og grisgrendt strøk med i hovedsak en tilbyder. Bjørnar Volden mente det var vanskelig å se for seg en lokal regulering nå. Utvalget mente det ikke måtte komme noe regulering nå som det er de minst lønnsomme kundene som er igjen. Det er viktig med forutsigbare rammebetingelser.

Det ble også bestemt at vi skulle be om et møte med digitaliseringsministeren/departementet for å legge frem våre syn på forslaget til leveringsplikt samt Stortingsmeldingen om konkurransesituasjonen innen bredbånd.

Telecom World

Telecom World konferansen var i Bergen i år og mange utvalgsmedlemmer deltok. Et av høydepunktene var at Svorka vant Bredbåndsprisen for 2019. Litt for mange av foredragene var knyttet opp til betalte utstillere.

Bergen fiber hadde et foredrag som fokuserte på mulighetene med WIFI 6. De temaene som ble fokusert mest på var den kommende utrullingen av 5G og utfasingen av kobbernettet til Telenor. Et godt alternativ til konferansen Telecom World konferansen er Inside Telecom konferansen på våren.

Nytt fra medlemmene

Morten fortalte at det er blitt en helt ny konkurransesituasjon i Øvre Eiker etter at Viken Fiber/Altibox har gått inn i området for fullt. De tilbyr Altibox sine produkter via egne fiberkabler gjerne lagt i parallell til eksisterende fiber.

Forslag til endringer i inntektsreguleringen av nettvirksomheter

NVE, nå Reguleringsmyndigheten for energi (RME) ønsker å sikre en effektiv og økonomisk regulering tilpasset en periode der bransjen opplever store endringer.

Endringene skjer både på produksjons- og forbrukssiden. Mye av den nye produksjonen er ikke regulerbar og mer av den mates inn i distribusjonsnettet.

På forbrukssiden er elektrifiseringen av transport en viktig driver, og det forventes økt etterspørsel av energi og effekt generelt. Dette gir nettselskapene nye utfordringer knyttet både til drift og investeringer, og det forventes høye investeringer fremover. Digitalisering blir viktig for å møte utfordringene i driften og for å redusere behovet for investeringer, og fleksibilitet vil få økt betydning for kraftsystemet.

RME mener Inntektsreguleringen må legge til rette for at nettselskapene velger de beste løsningene, og at de investerer, drifter og gjennomfører alle tiltak i nettet så kostnadseffektivt som mulig. Inntektsreguleringen skal bidra til dette gjennom å legge vekt på kostnadseffektivitet, en god balanse mellom de ulike insentivene i modellen og at modellen behandler alle gode tiltak mest mulig nøytralt. RME har fått tilbakemeldinger på at dagens modell inneholder skjevheter i hvordan noen av insentivene virker, og foreslår tiltak for mer nøytrale insentiver.

RME ønsker også at modellen legger til rette for at selskapene kan utnytte nye muligheter gjennom å delta i FoU, piloter og demoprosjekter.  

Status for forventede endringer fra NVE og Distriktsenergis tanker rundt dette 

Nord-Norge kommer dårlig ut i DEA modellen

En gruppe selskaper i Nordland/Troms/Finnmark har sett nærmere på DEA-modellen for å se om det er systematiske feil som kan forklare hvorfor selskapene i området gjennomgående har lav effektivitetsscore, både før og etter korrigering for rammevilkår og kalibrering. De har knyttet til seg en del eksterne ressurser for en grundig vurdering av blant annet DEA-metodikk og klimamessige forhold. Utvilsomt nyttig og spennende arbeid. 

Johannes Kristoffersen presenterte en del faktorer som kan ha betydning som Nettutvalget vil ta med seg videre. Noe av det viktigste er som følger: 

AMS utrullingen

Det viser seg at ca. 97 % av alle kundene nå har fått installert AMS-måler. De resterende prosentene fordeler seg jevnt på tre ting;

Det ble diskutert hva man skal gjøre dersom kundene ikke vil betale gebyret for manuell avlesning. NVE mente kunden/nettselskapet kunne sende saken til Elklagenemda for behandling der. 

Ledelse av Nettutvalget

Leder for utvalget har vært Sture Hellesvik etter sammenslåingen av de 2 tidligere utvalgene. Det har vært naturlig da leder for det tidligere Nettariffutvalget ikke lenger er aktiv i sin tidligere jobb, ei heller med i det nye utvalget. Sture ønsket en ryddig diskusjon om videre lederskap og åpnet for at andre kunne overta lederansvaret. Både medlemmene i utvalget og organisasjonene ønsket Sture som leder videre og han sa seg villig til å fortsette. Videre ledelse vil bli vurdert på normal måte til neste år.

Status gjennomfakturering og enfaktura

I en undersøkelse som NVE har gjort mente nesten 70 % kundene at en -regning/faktura er viktig.  Oslo Economics har laget en rapport for NVE som omhandler dette. Det kan virke som det inntil videre blir satset på å forbedre gjennomfakturering kontra å utvikle enfaktura i elhuben. En av grunnene som taler for at enfaktura kan komme litt frem i tid er at de andre nordiske landene går inn for det.
 
Omsetningskonsesjon

Alle som skal selge kraft må ha omsetningskonsesjon. Konsesjonene har en begrenset varighet og må fornyes. Felles for alle som har omsetningskonsesjon er at de må fornyes per 2021. Det er anbefalt å søke om ny omsetnings og områdekonsesjon så snart som mulig dersom organisasjonsnummeret er klart, det kan bli kø. 

Splitt av databasene 

Selskapene har fått krav fra NVE om å splitte databasene mellom kraft og nett, innen 2021. Vi tror det kan bli kø problemer, som gjør at enkelte vil få problemer med å rekke denne fristen. Dersom man har godt begrunnede søknader om utsettelse, tror vi dette kan være en mulighet dersom et slikt behov oppstår.    

Energilovforskriften og nye regler for merkevare

Som vi har skrevet om under Nettutvalget så kom det krav om et tydeligere skille/branding av nett fra annen virksomhet som kraftomsetning. Kravet kommer fra EU og beskriver at en merkevare i monopol virksomheten nett skal være så annerledes fra kommersiell virksomhet at det ikke skal kunne skape «forvirring» eller som det heter i orginalbestemmelsen «confusion».

Elhuben

Elhuben kom på luften i februar 2019 etter flere utsettelser. Etter forholdene tatt i betrakting må vi si at dette har gått forholdsvis bra. Oppdaterte tall fra elhuben viser at det er omtrent 3,2 millioner målepunkt som er aktive. Det var på forhånd estimert at det var rundt 2,8 millioner målepunkt. Antall plusskunder er nå kommet opp i ca. 2200 stk. Antallet øker med rundt 100 i måneden. Leveringsplikt kunder er kommet opp i ca. 77 000 kunder. Antall veilyspunkt er faktisk blitt så mye som 21 000 stk. Høyspentkunder er i området 7 - 8000 stk. i elhuben. 

Opprinnelse

Tom Lindberg fra Ecohz presenterte for utvalget status for ordningen med opprinnelsesgarantier. Markedet er økende over hele verden og er et viktig bidrag til klimakrisen og gir betydelige inntekter til energiverkene og deres eiere. Norsk Industri og AP kjemper i mot ordningen og vil skrote denne. Vi vil arbeide for å beholde og forbedre gjeldene ordning.

Strømpris.no

Elin Vestrum fra Forbrukerrådet var invitert til utvalget og fortalte at dagens strømpris.no ikke fungerer etter hensikten og skal forbedres. Det blir lengre varighet på avtalene gjerne 6 mnd. Avtaler basert på innkjøpspris blir tatt ut. De avtalene som nå skal gjelde er timesspot og mnd. spot. De vil forbedre modellen gradvis og satser på at alt er ferdig forbedret i løpet av 2019.

Digitalisering/teknologi 

Til høstmøtet hadde utvalget invitert tre selskaper til å oppdatere oss på følgende tema: 

Kenneth Ingvaldsen presenterte nykommeren Lokalkrafta

Lokalkrafta er eid av BKK Kvinnherad, Odda Kraft og Hardanger Energi. De er aktive på å søke nye medlemmer og har foreløpig fått to nye som er Stryn Energi og Hemsedal Energi. Lokalkrafta tilbyr en nasjonal markedsføringskanal for kraftleverandører med lokal forankring. De hevder dette er unik markedsføring gjort av de som kjenner bransjen. Dette blir gjort ved bruk av lokale bilder og dialekt. Lokalkrafta bruker sosiale medier som Facebook, Snap og Instagram, samt Google. for å ta vare på lokal kompetanse, arbeidsplasser og lokalsamfunn.

Jørn K. Braathen presenterte Kraftriket
 
Kraftriket har i dag følgende eiere: Valdres Energi, Ringerikskraft og Midtkraft. Nye eiere er på vei inn. Kraftriket har som mål å komme opp i 100 000 kunder noe de tror de oppnår i løpet av 2020. Dette skjer i hovedsak ved fusjoner (nye eiere). Hevder de har kommet ganske langt med tanke på nye produkter og digitaliserte løsninger. Tror de kan matche Tibber på det meste. Nye eiere er velkommen.

Torkel Rolfseng presenterte Fjordkraft

Torkel fortalte om sterk konkurranse og fallende marginer. Kundenes forventninger øker og systemløsningene er utdaterte. Driftskostnader må ned og det er vanskelig å henge med i den rivende teknologiutviklingen. Alliansepartnerne vil få tilgang til fleste parten av produktene til Fjordkraft. Fjordkraft tilbyr nå en komplett KIS løsning som et alternativ til Hansen CX, CGI, Tieto
 

Regnskap

 

Også 2019 har vært et svært aktivt år for Distriktsenergi. Regnskapet viser et underskudd på 23.027,- Det er likevel et lite underskudd, tatt i betraktning at egenkapitalen er solid.  Underskuddet fratrekkes egenkapitalen for neste år.

 

Medlemmer

Sammen med sine medlemmer vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.