Årsmelding 2018

Styrelederens betrakning av året som har gått

Året 2018 har vært et spennende og utfordrende år for bransjen og Distriktsenergi. Vi opplever store endringer og at endringsprosessene er i full gang i enkeltbedrifter, og vi ser at disse gjenspeiler seg i myndighetenes reguleringer. Dette har gitt grobunn for mange gode diskusjoner i styret i Distriktsenergi. Jeg vil benytte anledningen til å takke styret for arbeidet de legger ned for våre medlemsbedrifter.  

Jeg vil også rette en takk til alle utvalgene som står på for felleskapet og til administrasjonen som jobber iherdig for medlemmene og deres framtid i en bransje i endring. La det ikke være noen tvil – rammevilkårene for medlemmene ville vært annerledes uten Distriktsenergi. Derfor er det som styreleder hyggelig med gode tilbakemeldinger fra medlemmer og det er hyggelig å oppleve innmeldinger i løpet av året. For meg som styreleder er det viktig at vi har flest mulig medlemmer for å kunne fremstå med tyngde. Men det er også viktig at man tar inn over seg at ved å ikke være medlem, lar man andre betale for fellesskapets gode om man deler våre interessepolitiske synspunkter. 

Av saker som har stått høyt på listen siste år er arbeidet med likere nettleie i Norge. Dette er krevende men gjennomførbart. Nå nærmer vi oss et forslag til en modell vi håper og tror det er mulig å få gjennomslag for. En mer rettferdig nettleie i Norge er et åpenbart mål. Vi kan ikke fortsette å ha det slik at det er først og fremst antall kunder, topografi og geografi som er hovedårsakene til forskjellene i nettleien i Norge. 

Nettreguleringen er alltid et prioritert område for Distriktsenergi. Særlig i år, når vi nå vet at NVE ser på hele inntektsrammemodellen. Vi har prioritert å få ferdigstilt et notat der vår «posisjon» i en rekke spørsmål i reguleringen fremkommer. Vi lager Distriktsenergi sin inntektsrammemodell, som gjør det enklere å komme med helhetlige og konstruktive innspill til NVE. NVEs arbeide her vil følges tett. 

Og ikke minst ønsker vi å være med på utviklingen innen digitalisering videre. Vi måles på effektivitet og digitaliseringen må ha som mål å redusere kostnadene for selskapene. Derfor har vi engasjert DNV GL til å finne ut hvor medlemmene står mht fremtidens teknologi og digitalisering. På årskonferansen vil vi basert på det som kommer ut av denne rapporten dele ut en digitaliseringspris. Vi må ruste oss for framtiden.

I tillegg sitter Distriktsenergi i en rekke utvalg både hos myndigheter og i Statnett innenfor en rekke områder medlemmene møter i hverdagen. Listen er lang, tidkrevende og imponerende. 

For øvrig er det verdt å nevne at vi opplever et godt samarbeide med NVE, dette selv om vi er de første til å kritisere de når vi er uenige i deres tilnærminger i enkeltsaker. Men vi er takknemlige for at NVE stiller på møter og har en «åpen» policy når det gjelder å diskutere saker. Det samme opplever vi at OED og OEDs politiske ledelse har. Det gir grobunn for bedre beslutninger. 

Vi opplever også god dialog med interessenter rundt oss. Dette gjelder så vel Energi Norge og KS Bedrift. For Energi Norges del her dette medført at vi også i år har arrangert felles regionmøter der uenigheter og enigheter belyses. 

Også vi ønsker oss en grønn framtid der våre medlemmer er en del av løsningen for det grønne skiftet. Ingen sak er viktigere for Norge og verden vil mange si. Likevel er det de sakene som står på agendaen hos selskapene for å kunne gjøre en god jobb på vegne av eier, kunder og lokalsamfunnet i det daglige arbeidet som står øverst på Distriktsenergis prioriteringsliste.  

Jeg ønsker velkommen til årsmøte og årskonferansen i Rosendal. Det største møtet arrangert i Rosendal noen gang, der vi også opplever venteliste for å kunne delta. Vi håper å kunne ta imot alle som vil og ser fram til noen spennende dager med gode diskusjoner, godt faglig innhold og forhåpentligvis litt lavere skuldre enn ellers i hverdagen.

Organisasjonen

Styret

Ifølge vedtektene skal styret bestå av 3–7 medlemmer med tilsammen fire varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Funksjonstiden er to år. Årsmøtet skal sikre kontinuitet i styret, blant annet ved at man unngår at alle styremedlemmene er på valg samtidig. Årsmøtet skal også sikre en fornuftig geografisk spredning ved valg av styre. 

 

Styret har følgende sammensetning:

Halvard Fjeldvær

Styreleder
Svorka Energi
Telefon: 97023587
E-post: hfj@svorka.no
 

Per-Erik Ramstad

Nestleder
Alta Kraftlag AS
Telefon: 95 75 51 46
E-post: per@altakraftlag.no
 

Jan-Erik Brattbakk

Styremedlem
Ringeriks-Kraft AS
Telefon: 97 06 62 06
E-post:
jan-erik.brattbakk@ringeriks-kraft.no

Alf Vee Midtun

Styremedlem
Rauma Energi AS
Telefon: 40 41 67 14
E-post: alf@rauma-energi.no
 

Bjørg Brestad

Styremedlem
ValdresEnergi AS
Telefon: 99 28 71 17
E-post: bjorg.brestad@valdresenergi.no
 

Terje Bakke Nævdal 

Styremedlem
Sognekraft
Telefon: 91 18 10 56 
E-post:  terje@sognekraft.no

Rolf Inge Roth 

1.varamedlem

Hålogaland Kraft

Telefon: 90 97 89 85

E-post: rir@hlk.no

Oddbjørn Samuelsen

2.varamedlem

Repvåg Kraftlag AS

Telefon: 41 62 64 48

E-post: oddbjørn@rkal.no

Bente Hole

3.varamedlem

Flesberg Elektrisitetsverk AS

Telefon: 32 76 07 07

E-post: bente.hole@fe.no

 

 

 

Distriktsenergi administrasjon:

Knut Lockert

Daglig leder
Distriktsenergi
Telefon: 91 18 77 13
E-post: knut.lockert@distriktsenergi.no

Arvid Bekjorden

Rådgiver
Distriktsenergi
Telefon: 91 77 97 22
E-post: arvid.bekjorden@distriktsenergi.no

 

Fagutvalg

Fagutvalgene ble etablert som et resultat av strategiprosessen høsten 2005. Medlemmene gjorde det da klart at de var villige til å stille betydelige og verdifulle kompetanseressurser til disposisjon for organisasjonen. Det ekstraordinære årsmøtet i 2005 uttrykte også ønske om etablering av flere utvalg innenfor spesifikke fokusområder.

Fagutvalgene utgjør kjernen i Distriktsenergi sitt arbeid. Utvalgene oppnevnes for å ta seg av spesielle arbeidsoppgaver for kortere eller lengre perioder, og er sammensatt av høyt kompetente fagfolk fra medlemmer og samarbeidspartnere. De utfører et bredt arbeid med utredninger, høringsuttalelser og vurderinger av alle aktuelle energisaker.

Forventninger til utvalg

Utvalgene er blant Distriktenergis viktigste verktøy for å få gjennomslag i viktige saker. Foruten at utvalgene skal ha minst to møter i året, har styret også satt krav om at hvert utvalg skal arrangere et årlig seminar eller fagdag i tilknytning til utvalgets arbeid, forutsatt at dette vurderes som formålstjenlig av utvalget. Utvalgslederne rapporterer til daglig leder i Distriktsenergi. Utvalgets ledere kan og bør uttale seg til media i saker innenfor utvalgets ansvarsområde.

Distriktsenergi har i dag fire utvalg i samarbeid med KS Bedrift, samt Nordområdeutvalget som er et rent Distriktsenergi utvalg. Utvalgene opprettes og evalueres av Distriktsenergis styre for en aktuell periode, og med formål å ta tak i de oppgaver som til enhver tid hører inn under mandatet.

NETTREGULERINGSUTVALGET: Leder: Sture Hellesvik, Hålogaland Kraft AS
BREDBÅNDSUTVALGET: Leder: Morten Braarud, Øvre Eiker Energi AS
NETTARIFFUTVALGET: Leder: Tormod Stene, Nordmøre Energiverk AS
NORDOMRÅDEUTVALGET: Leder: Per-Erik Ramstad, Alta Kraftlag SA
FRAMTIDS- OG MARKEDSUTVALGET: Leder: Alf Vee Midtun, Rauma Energi AS

Virksomheten

Distriktsenergi fagutvalg og utvalgenes rolle og arbeidsoppgaver er beskrevet over under punktet organisasjonen. Det gjentas likevel at utvalgene utgjør en svært viktig rolle i Distriktsenergis virksomhet. Distriktsenergi har to heltidsansatte, men med utvalgenes ressurser og innsats, betyr dette at det er en rekke mennesker som arbeider med å fremme Distriktsenergis  og dermed medlemmenes synspunkter. 

Distriktsenergi ønsker å berømme NVE for en positiv tilnærming til utvalgene gjennom at de alltid deltar på møter når dette måtte være ønsket av utvalgene.

Mandat/arbeidsoppgaver: Nettreguleringsutvalget skal bidra til at rammereguleringen av selskapene gjør det mulig å drive nettvirksomhet i Norge og i distriktene på en best mulig måte.

Leder: Sture Hellesvik, Hålogaland Kraft

Sekretær: Asle Strand, KS Bedrift Energi

Det er store forskjeller på å drive ett nettselskap langt mot nord med orkan, stengte veier og fjorder og det å drive et nettselskap midt i en storby.  

Nettselskapenes inntektsrammer fastsettes av myndighetene, og bygger på historiske kostnader og en DEA -benchmarkingsmodell (inntektsrammemodellen). Modellen er basert på anerkjent metodikk, men forblir en teoretisk modell som mest sannsynlig aldri vil være fullstendig perfekt.

Utvalget har et godt samarbeid med NVE, men vi kunne ønske oss en større grad av ydmykhet i tilnærmingen til inntektsrammemodellen. Det er kun en modell. intet mer, intet mindre. Det er en utfordring å gjenspeile virkeligheten inn i en økonomisk modell, og noen ganger kunne vi ønske oss at NVE minnet seg selv på det nettopp det, sier Hellesvik.

-Det er store forskjeller på å drive ett nettselskap langt nord med orkan, stengte veier og fjorder og det å drive et nettselskap midt i en storby. 

-For hvordan er det mulig å sammenligne utfordringene til Agder med de vi finner i Honningsvåg og i Oslo der det er Norges største nettselskap som rår? Og hvordan sammenligner man liten og stor? Det er nettopp disse utfordringene i rammereguleringen vi må ha fokus på og som vi og myndighetene må ha ydmyket til å forstå at det er en teoretisk modell vi baserer inntektsrammen på, sier han. 

Raske endringer

Det er stor aktivitet blant energiverkene for å tilpasse seg den nye energiloven med blant annet selskapsmessig og funksjonelt skille. Grensen for det funksjonelle skillet var først satt til 30 000 nettkunder. Under regjeringsforhandlingene på Granavolden ble dette forhandlet ned til 10 000 nettkunder. Dette var sterkt beklagelig og vil medføre en ulempe for de største medlemmene våre som dette gjelder.

Behold minimumsavkastningen

-Det faktum at modellen er skjør og har sine utfordringer gjør at vi ikke ønsker at NVE fjerner minimumsavkastningen eller forandrer modellen fra 60/40 til 70/30. Å stille krav til effektivitet er slik det må være, men et strammere grep i modellen fordrer at modellen er tilnærmet perfekt. Det er den ikke. Redusert effektivitet gjør også at nettleien over tid blir høyere enn den ellers ville ha vært, sier Hellesvik. Han advarer oss mot å tro at det er effektiviteten til selskapene som setter nettleien.  

- Nei, det er det først og fremst historiske kostnader, topografi og antall kunder til å dele regningen på som er avgjørende, mener Hellesvik. Både fjerningen av minimumsavkastningen og en overgang til 70/30 forventes å komme på høring før sommeren 2019.

Ikke et verktøy for å presse frem fusjoner

-I Nettreguleringsutvalget er vi helt klare på at det å bruke modellen for å tvinge sammen selskaper, ikke gir den riktige tilnærmingen for å starte eventuelle fusjonsforhandlinger.  Spør du meg er det politikk NVE i så fall bedriver, og politikken bør vi overlate til Stortinget, sier Hellesvik. 

Hellesvik mener at forutsigbarhet er svært viktig for selskapene.  

- Vi ønsker oss ikke en modell som gir store forandringer fra år til år. Det vanskeliggjør planleggingen og investeringsbeslutningene i selskapene blir vanskelig å forklare til kunder og til de med interesse for vår virksomhet. 

Hellesvik forteller at Nettreguleringsutvalget jobbet med NVE-renten som kom på høring i 2018. NVE sitt forslag innebar ca. 0,5% nedgang i renten. Vårt høringssvar ble delvis tatt hensyn til slik at NVE begrenset nedgangen til ca. 0,4 %.

Endringer er kommet og flere er på trappene

Av vedtatte endringer kan vi nevne nye satser for KILE som vil bli gjeldene fra 01.01.20. Det blir en betydelig økning i satsene for ikke varslede utfall av kort karakter. Varslede utfall vil derimot kun få små justeringer. Det ble også innført nye regler for anleggsbidrag fra 01.01.2019. Alle må nå ta anleggsbidrag uten muligheter for å ta et bunnfradrag. 

Nedenfor er Distriktsenergis kommentarer til noen av de forventede nye forslagene til justeringer av DEA modellen:

Ønsker innspill fra medlemmene

-Vi ønsker også at medlemmene lærer av de største selskapene når det gjelder å hensynta rammereguleringen når man foretar viktige og større investeringsbeslutninger. Her har vi en del å hente. Avslutningsvis viser Hellesvik til arbeidet som ble gjort i fjor der det ble jobbet med inntektsrammen fra utvalgets side.

Hellesvik henstiller alle medlemmene om å spille inn utfordringer knyttet til inntektsrammemodellen til utvalget. Dette er spesielt viktig dersom det er spørsmål man ønsker at utvalget skal se på av felles interesse for medlemmene.

 

Mandat/arbeidsoppgaver: En effektiv utnyttelse av nettet, begrenset økninger i nettleie og en mer rettferdig fordeling av nettkostnadene mellom kunder i distrikt og by, som bidrar til lokal næringsutvikling og et levende lokalsamfunn er de viktigste sakene som Nettariffutvalget jobber med.

Leder: Tormod Stene, Nordmøre Energiverk As                     

Sekretær: Arvid Bekjorden, Distriktsenergi

Strømkundene betaler for mye i avgifter til staten

Det er i hovedsak tre parter som finansierer strømnettet i Norge. Forbrukerne er den klart største betaleren, mens produsenter og kraftkrevende industri betaler en mindre del av utgiftene til strømnettet. 

- Forbrukerne betaler stadig mer i nettleie. Et sted mellom og 50 og 60 prosent av det kundene betaler i nettleie er nå skatter og avgifter som går til staten. Det mener vi er for høyt. De siste årene har vært en for stor vekst i offentlig avgifter og disse øker mer enn de reelle kostnadene til å forbedre nettet, sier leder av Nettariffutvalget Tormod Stene. Han minner også om at vel 50 % av nettleien er offentlige avgifter og det er i hvert fall i høyeste laget.

Effekttariffer for alle

De neste årene forventer vi at det skal investeres over 100 milliarder kroner i det norske strømnettet. Distriktsenergi sin analyse viser at om lag en tredjedel av disse investeringene vil skje i distribusjonsnettet.

- Vi er bekymret for at de store investeringsbehovene kommer til å øke nettleien ytterligere. Vi mener derfor at det er klokt at det innføres effekttariffer for alle. Det vil kunne øke kunders bevissthet og bremse noe av investeringsbehovene, mener Stene. 

Hvem vil bli taperne og vinnere når effekttariffer innføres?

- NVE har signalisert at en ny høring kommer i løpet av 2019. Det kan bli frihet til å velge mellom flere typer effekttariffer eller en kombinasjon av disse. Holder man seg innenfor avtalt effektbruk, er det penger å spare. I motsatt fall blir det dyrere. Kunder som ikke tilpasser seg for å begrense effekttoppene vil bli taperne, sier Stene som legger til:

- Dette vil gi kundene ett vennlig dytt i retning av å redusere effektuttaket i de timene som strømnettet er mest belastet. 

70-80 prosent av strømmen hos privatpersoner går til å varme opp huset. - Mange kunder kommer nok til å kjøpe inn styringssystemer for å kutte forbruket når det trengs til varmtvannsbereder, gulvvarme, lading av elbil og lignende. Etter hvert som batteriteknologien blir billigere og mer effektiv kommer også flere til å anskaffe seg batterier for å lagre strøm i perioder av døgnet når det er billig. Ikke minst for de som installerer solcellepanel på taket vil dette kunne bli en smart løsning. Gradvis vil teknologi hjelpe oss til å bruke strømmen smartere, mener Stene.

Billigere strøm i storbyene enn i distriktene, vi jobber derfor for likere nettleie.

Nettleien for strøm er gjennomgående dyrere i distriktene enn i byene. Og mange steder er nettleien betydelig høyere enn byene. - Store forskjeller i nettleien mellom ulike nettselskap skyldes som regel ulike topografiske og klimatiske forhold. Som regel vil det koste mer å forsyne et område med spredt bebyggelse enn et tettbygd område, sier Stene. 

Stene peker på at Sogn og Fjordane som et fylke med høy nettleie. - Det er underlig og svært urimelig at når man for eksempel bor i Sogn- og Fjordane og ser at kraftproduksjonen går for fullt og fossene flommer over, samtidig vet man at landets dyreste nettleie finnes i nettopp dette området. De har jo mer enn kraft nok og det er kort vei å transportere denne til husveggen.  Likevel betaler de mest i transportkostnader. Samtidig sitter man i Oslo nesten uten å produsere kraft og med lange avstander til produksjonskilden, med den billigste tilgangen på strømmen, sier Stene. 

Han mener det er et paradoks at der strømmen produseres så er den dyrest å bruke. 

- Nettleien er lavere i sterkt befolkede områder hvor mange deler på kostnader til master og kraftledninger. Vi i Distriktsenergi jobber for at det skal bli likere nettleie i Norge – uansett hvor man bor og hvem som eier nettet. Fordi folk flest bor i Oslo og Akershus, betyr likere nettleie for alle at prisen går litt opp for kunden her, mens den i snitt går betydelig ned i Distrikts-Norge, sier Stene. 

Han legger til at det også er flertall på Stortinget for å gjennomføre en nettutjevning.

El-ferjerevolusjonen er i gang

Stene kommer fra ett ferjetett fylke. En oversikt fra Statens vegvesen viser at i overkant av 50 bilferjer med batteripakker vil være i drift i løpet av 2020. Blant annet er det slik at samtlige ferjer i de nye kontraktene til Hordaland fylkeskommune, vil ha batteripakker. Også i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland er det inngått lignende kontrakter, som involverer både fylker og Statens vegvesen.

- Innføring av batteriløsninger og lavutslippsteknologi for ferjesektoren, ser så langt ut til å kunne bli et lite eventyr for Norge og en stor seier for klima- og miljøarbeidet. Elektrifiseringen av transportsektoren stiller nye krav til oss i energibransjen, elektriske ferger og landstrøm til skip krever nye nettinvesteringer i tillegg til oppgraderingene som allerede er planlagt. Vi er godt rustet for å redusere klimagassutslippene fra transport, noe som er viktig for å nå Norges klimamål. Det vil likevel være behov for ekstra investeringer fram mot 2030, ikke minst knyttet til elferger, elbilladning og landstrøm til skip. I tillegg ser vi utfordringer med inntektsramme og tariffer, sier Stene.

Statnett arbeider med transmisjonstariffen

Distriktsenergi har drøftingsrett med Statnett om transmisjonstariffen på lik linje med Energi Norge og Industrien. Tariffen i transmisjonsnettet øker forholdsmessige mye mere enn i distribusjonsnettet, og noe av det som er drøftet finnes nedenfor i en punktvis oversikt.

•    Vanskelig å lande en ny kurs, mange meninger
•    Statnett vil at produsentene skal betale litt mer men dette hindres av EU regler.
•    Statnett vil generelt at store forbrukere skal betale mer
•    K- faktoren, Statnett mener dagens ordning (størrelsen på K-faktoren) er for god i forhold til det den burde være. Det blir fortsatt en sjablongmessig beregning av denne med gradering blant annet i forhold til avstand.
•    Statnett mener også at det er en sammenheng mellom en eventuell overgang til innmating i regionalnettet og K-faktoren. Det kommer en justering av K- faktoren fra 1.1. 2020. 
•    Reaktiv effekt; Statnett vil tilby en månedlig oversikt og avregning av reaktiv effekt slik at det ikke kommer store fakturaer en gang i året for nettselskapene. 
•    Fleksibelt forbruk; Statnett vil ta et steg tilbake og videreføre dagens ordning.

Mandat/arbeidsoppgaver: Bredbåndsutvalget skal arbeide for best mulig rammebetingelser for medlemmene med eierinteresser i bredbånd, herunder skal det legges vekt på bredbåndsaktørenes betydning for utbygging av bredbånd i distrikts-Norge.

Leder: Morten Braarud, Øvre Eiker Energi

Sekretær: Arvid Bekjorden, Distriktsenergi

Bredbånd er og blir i høyere grad en kritisk infrastruktur for samfunnet

Energiselskapenes satsning på bredbånd er blitt en kommersiell suksess. Utbyggingen utenfor de store byene er skjedd mye takket være nettselskapene. Det forventes fortsatt en kraftig vekst grunnet 5G, 4K og 8K++, VR, IOT, Big Data, smarthus, velferdsteknologi og førerløse kjøretøy m.m.

Norske myndigheter har en ambisjon om at 90 % av innbyggerne skal ha tilgang til høyhastighets bredbånd innen 2020.  Det er i dag dessverre betydelige dekningsforskjeller mellom bynære strøk og distriktene. Det er meget viktig at det ikke oppstår et digitalt klasseskille i befolkningen, basert på geografi.

Fibernett er en viktig forutsetning for bosetting og selvbetjeningssamfunnet

Fibernett er også en forutsetning for bosetting og selvbetjeningssamfunnet. Derfor er det viktig at kommunene legger bedre til rette for at vi kan legge fibernett og eventuelt radiolinje sier Morten Braarud, leder for Bredbåndsutvalget til Distriktsenergi. Braarud er til daglig virksomhetsleder i Øvre Eiker Fibernett AS.

Bredbåndsutvalget skal arbeide for best mulig rammebetingelser for medlemmene som har egne bredbåndsvirksomheter. Utvalget jobber for å styrke bredbåndsaktørenes betydning i utbygging av bredbånd i distrikts-Norge.

- Vi skal være en bidragsyter til våre medlemmer med kompetanse og råd og en påvirker og sparringpartner overfor myndighetene både nasjonalt og lokalt, sier Braarud. 

Regjeringens mål er nå lavere enn nabolandenes

Innen år 2020 har Regjeringen som mål at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd med minst 100 megabits pr. sekund (Mbit/s). Omtrent 80% prosent av norske husstander har nå mulighet til høyhastighetsbredbånd, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Selv om det tilsynelatende ikke er langt unna målet, mener Braarud at de siste 10 prosentene kan bli krevende å oppnå. 

Både de nasjonale og lokale bredbåndsaktørene har naturlig nok begynt der det er mest lønnsomt og enkelt å legge høyhastighetsbredbånd. De som gjenstår nå, er for det meste kommuner som har en utfordrende topografi, høye krav til utbyggere eller vanskelige reguleringer. 

Byråkratiske regler forsinker utbygging

Topografien er det lite man får gjort noe med, men det er også forskjellige byråkratiske regler i hver enkelt kommune som forsinker eller i verste fall setter en stopper for videre utbygging. Det er store verdier det er snakk om. I 2018 regnet vi med at det ble investert om lag 3 milliarder kroner i ny bredbåndsutbygging, forteller Braarud.

Braarud skryter av mange kommuner. - Mange steder har kommunene gjort svært mye og er en spydspiss i bredbåndsutbyggingen, men det er også slik at kommunebyråkrati kan være en bremsekloss for utrulling av fibernett. Det finnes vel 400 kommuner i Norge og de har hvert sitt regelverk og regimer. Noen steder kan det være en møysommelig, dyr og tidkrevende prosess å få nødvendige tillatelser til å bygge fibernett. Typisk gravetillatelser gjelder kryssing av veier og liknende. 

Braarud ønsker på vegne av medlemmene i Distriktsenergi kort tid i behandling av søknader og lave gebyrer for å grave. Her har både små og store kommuner noe å jobbe med forteller han. 

Mange av Norges kommuner har ulike regler for gravedybde, graveteknikk og krav til å legge asfalt på nytt:

Noen steder må bredbåndsaktørene grave 1,5 meter ned i bakken, andre steder holder det med 30 centimeter. 

Noen kommuner krever at aktørene asfalterer hele veien på nytt, andre krever kun at veien repareres der det er blitt gravet. 

Enkelte kommuner krever at massen som graves opp for å legge kabler, må byttes ut, i stedet for at aktørene fyller med massen som er gravet opp. En slik masse har kilopris og øker kostnadene mye.

Enkelte kommuner krever gategrunnleie for deponering av grus og avfallsmasse, i prinsipp samme pris som uteserveringssteder.

Det er også store forskjeller i gebyrene aktørene må ut med bare for å søke om graving. 

Braarud kaster inn et nytt moment i debatten.

- En del kommuner har bygget sitt eget nett, gjerne med betydelig mer kapasitet enn de selv har behov for. Jeg tror det er verd å tenke å tilgjengeliggjøre overkapasitet til andre aktører gjennom egne leie og bruksrettavtaler. Dette vil også redusere behovet for graving og åpner for økt konkurranse. 

Nasjonal graveforskrift viktig

Bredsbåndsutvalget hadde i samarbeid med andre interesseorganisasjoner gjennom mange år etterlyst og arbeidet for å få en nasjonal graveforskrift.  Heldigvis lykkes dette arbeidet noe som vil gjøre gebyrer og regelverk likt i alle kommuner.  Den nye graveforskriften ble gjort gjeldende fra 1.1.18. Regjeringen hevder at dette vil gjøre det enklere og billigere å etablere ledningsanlegg som strømnett og bredbånd i hele landet. De nye reglene vil bidra til økt digitalisering av Norge og mer forutsigbare rammebetingelser for alle ledningsaktører forteller Braarud.

- Regjeringen hevder videre at denne bidrar til å redusere fremføringskostnadene for bredbånd og legge til rette for fortsatt vekst i investeringene i denne viktige infrastrukturen. Det blir mer like regler for etablering av ledninger i offentlig vei i hele landet, noe ledningsbransjen har etterspurt i mange år. Samtidig som man ivaretar sikkerhet, trafikale hensyn og veiens kapasitet.

Det blir spennende å se hvordan den nasjonale graveforskriften blir implementert i kommunene, sier Braarud. 

Viktig med tilskudd

I dag gis det etter søknad tilskudd for å bygge ut bredbånd. Tilskuddet for 2019 ble heldigvis etter mange innspill og påtrykk økt til 200 millioner kroner. Det er åpenbart at tilskuddsordningen bør trappes opp mot 500 millioner kroner og endres dersom vi skal klare målet om at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd med minst 100 megabits pr. sekund (Mbit/s) innen 2020. Det må tenkes nytt og annerledes etterlyser Braarud. 

Han foreslår en ordning som kombinerer tilskudd som i dag med skattefradrag. Hvis ikke det skjer en endring her vil mange av gjenstående utbyggingsprosjektene neppe blir bygget ut, sier han.

Mandat/arbeidsoppgaver: Framtids- og markedsutvalget skal ha en særlig rolle med hensyn til å vurdere muligheter for medlemmene innenfor områdene digitalisering og framtidig teknologi. Også forhold til sluttbrukermarkedet og utviklingen av den leverandørsentriske modell, er oppgaver for fremtidsutvalget. 

Leder: Alf Vee Midtun, Rauma energi 

Sekretær: Arvid Bekjorden, Distriktsenergi

Framtids- og markedsutvalget

Framtids- og markedsutvalget skal vurdere mulighetene for medlemmene innenfor områdene kraftomsetning, produksjon, elhub, digitalisering og framtidig teknologi. Det er Alf Vee Midtun fra Rauma Energi som er utvalgsleder og Arvid Bekjorden fra Distriktsenergi er sekretær.

Nedenfor oppsummeres noen av sakene som har vært på agendaen i utvalget gjennom 2018.  Det er et mål for utvalget at 2019-2020 i større grad skal se på saker i kategorien «framtid».  Rapporten under utarbeidelse fra DNV GL om medlemmenes satsing på teknologi og digitalisering som legges fram på årskonferansen i Rosendal kan bli et viktig dokument i så henseende. 

Krav om synliggjøring/merking av hvor strømkjøpet kommer fra. 

Ny EU lov (3dje elmarkedspakke) med krav om synliggjøring/merking av hvor strømkjøpet kommer fra. Dette kan få konsekvenser for strømsalget og kommunikasjonen med kundene. Dette kan gi en økende oppmerksomhet og interesse for opprinnelsesgarantier. Utvalgsmedlemmene ga uttrykk for stor variasjon i hvilke konsekvenser dette vil ha for markedet i årene fremover. I Norge så er det blant annet firmaet Ecohz som formidler opprinnelsesgarantier. Omsetningen har økt betraktelig i verdi de siste årene med stigende priser og dertil økende verdier for kraftprodusentene.

Kundesentrisk (leverandørsentrisk)modell

Det kom forslag fra Energi Norge om en forsert fremdriftsplan for kundesentrisk modell, uavhengig av elhub. Utvalget diskuterte forslaget i notatet fra Energi Norge og uttrykte skepsis til kostnadene med å utvikle en midlertidig løsning  i påvente av at elhub skal utvikle en tilleggsmodul for kundesentrisk modell senere. Utvalget var positive til kundesentrisk modell generelt og vil gjerne bidra til utviklingen av en slik løsning i samarbeid med andre aktører og NVE.

Energi Salg Norge (eid av Energi Salg Danmark) ved Helge Haugland var invitert til utvalgsmøte og gjennomgikk erfaringene fra innføringen av Elhuben og kundesentrisk modell i Danmark. De viktigste erfaringene var at det ble dyrere og mer arbeid enn alle hadde trodd på forhånd. I Danmark har kundene profilavregnede anlegg i motsetning til at alle kundene vil ha fått AMS ved innføringen av Elhub i Norge. Dette kan forhåpentligvis eliminere en del feil.

«Ny strømprisportal»

Hilde Uthaug fra Forbrukerrådet var invitert til utvalget for å presentere den nye strømprisportalen. Det er nå ca. 110 selskaper som stiller priser i portalen. Den nye versjonen er strippet ned og forenklet både for kjøpere og selgere. For selgere som vil legge inn tilbud så er det nå 2 alternative måter å gjøre dette på. Den eksisterende måten, en såkalt A1 løsning der en robot henter inn opplysninger automatisk (fra websidene til leverandørene) samt en ny manuell løsning. Det er ca. 7000 personer som bruker portalen per uke og en dobbelt så stor økning i 2018 i forhold til i fjor.

Utvalget diskuterte også mulighetene for å lage en klagestatistikk basert på hvem selskaper som får flest klager fra kundene. I det samme utvalgsmøte var Frode Elton Haug fra «nye» Forbrukertilsynet invitert for å presentere deres nye arbeidsoppgaver og virkeområde. 

Aggregatorrollen ved Enfo 

Agder Energi eide Enfo var også invitert til et utvalgsmøte der de fortalte oss om status og utviklingen av aggregatorrollen i Norge og utlandet. Etter Enfos gjennomgang satt utvalget igjen med et inntrykk av at dette satses det mye på blant flere aktører også av Nasdaq.

Status Solmarkedet 

Per Urdahl fra firmaet Solel var invitert til utvalget for å gi oss en oppdatering om hva som skjer i solmarkedet. Han fortalte om en innskjerping av lover og regler som gjør at de som installerer solanlegg nå må komme fra godkjente el- innstallatørfirmaer. Markedet volummessig har doblet seg hvert år og forventes fremdeles å få en økning i årene fremover. Per Urdahl fortalte videre at dersom det var noen som hadde aktuelle anlegg i sine hjemmeområder var det bare å ta kontakt for samarbeid.

Mandat/arbeidsoppgaver: Den overordnede målsettingen med nordområdetutvalget er å bidra til å forbedre forsyningssikkerheten i nordområdene, tilrettelegge for en industriell utvikling basert på fornybar energiproduksjon som vindkraft, gasskraft med CO2-håndtering og samarbeid med Russland. Dette skal oppnås ved å drive aktiv informasjonsvirksomhet i de sentrale miljøene i nordområdene og blant sentrale myndigheter. 

Leder: Per-Erik Ramstad, Alta Kraftlag AS

Sekretær: Knut Lockert, Distriktsenergi

Distriktsenergis nordområdeutvalg arbeider for å få fortgang i utbyggingen av nettet i nord.

Ledningen fra Skillemoen i Alta til Skaidi vil bli bygd for 420 kV, men driftet på 132 kV inntil behovet øker. Det totale prosjektet Balsfjord – Skaidi er kostnadsberegnet til 4-4,5 milliarder kroner, sier Ramstad.

Dette er siste strekning på prosjekt Balsfjord – Skaidi. Oppstart blir høsten 2019, og det kommer til å ta tre år å bygge den 89 kilometer lange strekningen.

Den overordnede målsettingen med Nordområdeutvalget er å bidra til å forbedre forsyningssikkerheten i nordområdene, tilrettelegge for en industriell utvikling basert på fornybar energiproduksjon som vindkraft, gasskraft med CO2- håndtering og samarbeid med Russland. Ramstad sier at beslutningen om utbyggingen fra Skillemoen til Skaidi er en seier for Nordområdeutvalget.

Vil ha nettutvikling østover i fylket

Nordområdeutvalget og Ramstad slår seg imidlertid ikke til ro med at Statnett nå vil starte opp siste strekning på prosjekt Balsfjord – Skaidi, fra Skillemoen i Alta til Skaidi i Kvalsund. Ramstad vil også ha fortgang i forberedelsene til utbyggingen av en kraftledning mellom Skaidi og Varangerbotn på 420 kV. 

- Det viktigste nå blir å få gjennomslag for at Statnett raskt starter en prosess på konsesjonssøknad for en kraftledning mellom Skaidi og Varangerbotn på 420 kV. Vi skal ikke forsøke å tvinge gjennom en bygging dersom behovet ikke er der, men det er viktig at en kraftlinje helt fram planlegges nå, slik at den kan bygges på kort tid. Det å få på plass konsesjonssøknad og planlegging tar et sted mellom 5-8 år, så det er viktig at Statnett starter opp denne prosessen nå, sier Ramstad. 

Men her møter man på lønnsomhetsutfordringer. Oppdaterte behovs- og lønnsomhetsanalyser for videre nettutvikling fra Skaidi til Varangerbotn er ifølge Statnett mer utfordrende. 

–Det er per i dag ikke noe nytt forbruk som tilsier at man har behov for 420 kV kraftledning østover, sier Auke Lont, konsernsjef i Statnett. –Samtidig har NVE gitt konsesjon til vindkraft som venter på kapasitet i sentralnettet, men som alene ikke kan forsvare kostnaden for en 420 kV kraftledning fra Skaidi til Varangerbotn.

 -Planen om å bygge deler av strekningen nå, fra Adamselv til Lakselv, viser seg å likevel ikke gi tilstrekkelig kapasitet for tilknytning av ny produksjon. Man møter andre begrensninger i dagens nett, sier Lont. 

Jakter på nytt forbruk

Men hverken Statnett eller Nordområdeutvalget vil sitte med hendene i fanget og la en viktig utbygging av nettet videre mot øst gå fra seg. Ramstad mener det er svært gledelig at Statnett nå tar et initiativ overfor flere sentrale aktører for å avdekke ytterligere forbruksmuligheter. 

- Statnett har tatt initiativ overfor flere store aktører som Avinor, Enova, Gassco, Statkraft og Petoro for å se på mulige forbruksbehov som vil kunne begrunne en utbygging fra vest til øst. Hensikten er å jobbe sammen med disse aktørene for å modne forbruksplaner som kan gi grunnlag for å gå videre med økt nettkapasitet til Øst-Finnmark, sier Ramstad. Han forteller at Distriktsenergi og Nordområdeutvalget kommer til å jobbe tett med Statnett og disse aktørene for å skape et grunnlag for videre utbygging.

-Det neste året skal vi sammen med Avinor, Enova, Gassco, Statkraft og Petoro snu alle steiner og se planene under ett. Nytt forbruk må til for at vi skal kunne forsvare å gå videre med økt nettkapasitet til Øst-Finnmark. Vi håper prosjektet vil utløse kreativitet og nye ideer. Fremtiden er elektrisk, også i nord, sier Lont. 

Det er flere utviklingstrekk som gjør at timingen er riktig for dette initiativet, understreker Lont. -Vi ser at kostnadene for ny vindkraft har falt betraktelig de siste årene. Interessen rundt etablering av datasentre er stigende. Andre interessante planer om elektrifisering av havner, lufthavner og transport på land samt etablering av fiber-infrastruktur, både nasjonalt og internasjonalt, er også blitt løftet frem. Muligheter for konvertering av kraft til transportabel form, som hydrogen eller ammoniakk, bør også belyses. Ved å trekke med sentrale samfunnsaktører, prøver vi å legge til rette for utnyttelse av ressursene som finnes i landsdelen, sier Lont.

Regnskap

 

Også 2018 har vært et svært aktivt år for Distriktsenergi. Regnskapet viser likevel at vi har holdt budsjettet og generert et overskudd, som tilføres egenkapitalen for neste år.

Resultatregnskap for 2018

 

 

Revisors beretning for 2018

 

Medlemmer

Sammen med sine medlemmer vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.