Årsmelding 2017

Se styrelederens betrakning av året som har gått

 

Organisasjonen

Styret

Ifølge vedtektene skal styret bestå av 3–7 medlemmer med tilsammen fire varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Funksjonstiden er to år. Årsmøtet skal sikre kontinuitet i styret, blant annet ved at man unngår at alle styremedlemmene er på valg samtidig. Årsmøtet skal også sikre en fornuftig geografisk spredning ved valg av styre. 

 

Styret har følgende sammensetning:

Halvard Fjeldvær

Styreleder
Svorka Energi
Telefon: 97023587
E-post: hfj@svorka.no
 

Per-Erik Ramstad

Nestleder
Alta Kraftlag AS
Telefon: 95 75 51 46
E-post: per@altakraftlag.no
 

Jan-Erik Brattbakk

Styremedlem
Ringeriks-Kraft AS
Telefon: 97 06 62 06
E-post:
jan-erik.brattbakk@ringeriks-kraft.no

Alf Vee Midtun

Styremedlem
Rauma Energi AS
Telefon: 40 41 67 14
E-post: alf@rauma-energi.no
 

Bjørg Brestad

Styremedlem
ValdresEnergi AS
Telefon: 99 28 71 17
E-post: bjorg.brestad@valdresenergi.no
 

Anders Rønning

Styremedlem
Røros E-verk AS
Telefon: 91 76  79 79
E-post: anders.ronning@rev.no
 

Wiggo Knutsen

1.varamedlem

Ballangen Energi

Telefon: 95 96 97 84

E-post: wiggo@ballangen-energi.no

Oddbjørn Samuelsen

2.varamedlem

Repvåg Kraftlag AS

Telefon: 41 62 64 48

E-post: oddbjørn@rkal.no

Bente Hole

3.varamedlem

Flesberg Elektrisitetsverk AS

Telefon: 32 76 07 07

E-post: bente.hole@fe.no

 

 

 

Distriktsenergi administrasjon:

Knut Lockert

Daglig leder
Distriktsenergi
Telefon: 91 18 77 13
E-post: knut.lockert@distriktsenergi.no

Arvid Bekjorden

Rådgiver
Distriktsenergi
Telefon: 91 77 97 22
E-post: arvid.bekjorden@distriktsenergi.no

 

Fagutvalg

Fagutvalgene ble etablert som et resultat av strategiprosessen høsten 2005. Medlemmene gjorde det da klart at de var villige til å stille betydelige og verdifulle kompetanseressurser til disposisjon for organisasjonen. Det ekstraordinære årsmøtet i 2005 uttrykte også ønske om etablering av flere utvalg innenfor spesifikke fokusområder.

Fagutvalgene utgjør kjernen i Distriktsenergi sitt arbeid. Utvalgene oppnevnes for å ta seg av spesielle arbeidsoppgaver for kortere eller lengre perioder, og er sammensatt av høyt kompetente fagfolk fra medlemmer og samarbeidspartnere. De utfører et bredt arbeid med utredninger, høringsuttalelser og vurderinger av alle aktuelle energisaker.

Forventninger til utvalg

Utvalgene er blant Distriktenergis viktigste verktøy for å få gjennomslag i viktige saker. Foruten at utvalgene skal ha minst to møter i året, har styret også satt krav om at hvert utvalg skal arrangere et årlig seminar eller fagdag i tilknytning til utvalgets arbeid, forutsatt at dette vurderes som formålstjenlig av utvalget. Utvalgslederne rapporterer til daglig leder i Distriktsenergi. Utvalgets ledere kan og bør uttale seg til media i saker innenfor utvalgets ansvarsområde.

Distriktsenergi har i dag fire utvalg i samarbeid med KS Bedrift, samt Nordområdeutvalget som er et rent Distriktsenergi utvalg. Utvalgene opprettes og evalueres av Distriktsenergis styre for en aktuell periode, og med formål å ta tak i de oppgaver som til enhver tid hører inn under mandatet.

NETTREGULERINGSUTVALGET: Leder: Sture Hellesvik, Hålogaland Kraft AS
BREDBÅNDSUTVALGET: Leder: Morten Braarud, Øvre Eiker Energi AS
NETTARIFFUTVALGET: Leder: Tormod Stene, Nordmøre Energiverk AS
NORDOMRÅDEUTVALGET: Leder: Per-Erik Ramstad, Alta Kraftlag SA
FRAMTIDS- OG MARKEDSUTVALGET: Leder: Alf Vee Midtun, Rauma Energi AS

Virksomheten

Distriktsenergi fagutvalg og utvalgenes rolle og arbeidsoppgaver er beskrevet over under punktet organisasjonen. Det gjentas likevel at utvalgene utgjør en svært viktig rolle i Distriktsenergis virksomhet. Distriktsenergi har to heltidsansatte, men med utvalgenes ressurser og innsats, betyr dette at det er en rekke mennesker som arbeider med å fremme Distriktsenergis  og dermed medlemmenes synspunkter. 

Distriktsenergi ønsker å berømme NVE for en positiv tilnærming til utvalgene gjennom at de alltid deltar på møter når dette måtte være ønsket av utvalgene.

Mandat/arbeidsoppgaver: Nettreguleringsutvalget skal bidra til at rammereguleringen av selskapene gjør det mulig å drive nettvirksomhet i Norge og i distriktene på en best mulig måte.

Leder: Sture Hellesvik, Hålogaland Kraft

Faglig leder: Arne Nybråten, VOKKS

Sekretær: Asle Strand, KS Bedrift Energi

Jobber for en rettferdig og god rammeregulering

Hovedoppgaven til Nettreguleringsutvalget er å gjøre rammereguleringen god og rettferdig. NVEs reguleringsmodell er det beste vi har, men den er skjør og vi må vokte over de deler av reguleringen som ivaretar forskjellene mellom selskapene.

Sture Hellesvik leder Nettreguleringsutvalget til Distriktsenergi og KS Bedrift. Han registrerer med en viss undring at inntektsrammereguleringen er «perfekt» helt til den endres. Og slik er det til neste gang den endres.  

NVE regulerer nettselskapene økonomisk gjennom fastsettelse av årlige inntektsrammer. Inntektsrammene setter øvre begrensing på hvor mye selskapene kan ta betalt for overføring av elektrisk kraft. Formålet med reguleringen er at nettet som benyttes til overføring av elektrisk energi skal driftes, utnyttes og utvikles på en samfunnsmessig rasjonell og effektiv måte.

Store forskjeller mellom by og land

-Vi har et godt samarbeid med NVE, men vi kunne ønske oss en større grad av ydmykhet i tilnærmingen til inntektsrammemodellen. Det er kun en modell. intet mer, intet mindre. Det er en utfordring å gjenspeile virkeligheten inn i en økonomisk modell, og noen ganger kunne vi ønske oss at NVE minnet seg selv på det nettopp det, sier Hellesvik.

-Det er store forskjeller på å drive ett nettselskap langt nord med orkan, stengte veier og fjorder og det å drive et nettselskap midt i en storby. Jeg er ganske sikker på at i Agder tenker tilsvarende med alle utfordringene de har hatt i vinter med store mengder tung snø kombinert med skog som vokser fortere enn før grunnet klimaendringer, sier Hellesvik.   

-For hvordan er det mulig å sammenligne utfordringene til Agder med de vi finner i Honningsvåg og i Oslo der det er Norges største nettselskap som rår? Og hvordan sammenligner man liten og stor? Det er nettopp disse utfordringene i rammereguleringen vi må ha fokus på og som vi og myndighetene må ha ydmyket til å forstå at det er en teoretisk modell vi baserer inntektsrammen på, sier han. 

Raske endringer

Hellesvik mener at problemstillingen blir godt illustrert med de endringene vi fikk i inntektsrammene når Askøy ble borte som frontselskap.

- Her ble mer enn 100 millioner kroner i inntektsramme fordelt mellom selskapene for øvrig. Og disse hadde ikke gjort noe annet enn å sitte stille og observere at et selskap ble borte. Tilsvarende utfordres modellen ved at Hafslund blir såkalt frontselskap. Da har vi gått fra ett av de minste til ett av de største selskapene som det selskapet man skal måles seg mot, sier Hellesvik som mener at man skal være en smule teoretisk forlest om man mener at det er ukomplisert å gjenspeile virkeligheten på en god måte i en teoretisk modell når selskapenes effektivitet skal måles.

Behold minimumsavkastningen

-Det faktum at modellen er skjør og har sine utfordringer gjør at vi ikke ønsker at NVE fjerner minimumsavkastningen eller forandrer modellen fra 60/40 til 70/30. Å stille krav til effektivitet er slik det må være, men et strammere grep i modellen fordrer at modellen er tilnærmet perfekt. Det er den ikke. Redusert effektivitet gjør også at nettleien over tid blir høyere enn den ellers ville ha vært, sier Hellesvik. Han advarer oss mot å tro at det er effektiviteten til selskapene som setter nettleien.  

- Nei, det er det først og fremst historiske kostnader, topografi og antall kunder til å dele regningen på som er avgjørende, mener Hellesvik. 

Ikke et verktøy for å presse frem fusjoner

-I Nettreguleringsutvalget er vi helt klare på at det å bruke modellen for å tvinge sammen selskaper, ikke gir den riktige tilnærmingen for å starte eventuelle fusjonsforhandlinger.  Spør du meg er det politikk NVE i så fall bedriver, og politikken bør vi overlate til Stortinget, sier Hellesvik. 

Hellesvik mener at forutsigbarhet er svært viktig for selskapene.  

- Vi ønsker oss ikke en modell som gir store forandringer fra år til år. Det vanskeliggjør planleggingen og investeringsbeslutningene i selskapene blir vanskelig å forklare til kunder og til de med interesse for vår virksomhet. Han mener at rammereguleringen ble forbedret da NVE nylig valgte å justere denne for henføring av pensjoner med femårs rullerende snitt.

Hellesvik forteller at Nettreguleringsutvalget nå jobber med NVE-renten og at i den anledning er det sendt et felles skriv fra Energi Norge, Distriktsenergi og KS Bedrift med en henstilling til NVE om ikke å røre referanserenten nå.

Mange endringer på trappene

-Vi i utvalget er også oppmerksomme på at NVE  har til vurdering økte KILE-kostnader, rammevilkårskompenseringen i modellen, økt normandel til 70% og fjerning av minimumsavkastningen. Dette er saker som Nettreguleringsutvalget følger nøye. Dessuten er vi opptatt av at anleggsbidrag må behandles annerledes i modellen enn i dag. Det siste spørsmålet ser nå til å gå mot en løsning, der reglene nå blir slik at det skal tas anleggsbidrag og ikke som i dag at det kan tas anleggsbidrag, forteller Hellevik. 

Ønsker innspill fra medlemmene

-Vi ønsker også at medlemmene lærer av de største selskapene når det gjelder å hensynta rammereguleringen når man foretar viktige og større investeringsbeslutninger. Her har vi en del å hente. Avslutningsvis viser Hellesvik til arbeidet som ble gjort i fjor der det ble jobbet med inntektsrammen fra utvalgets side.

Hellesvik henstiller alle medlemmene om å spille inn utfordringer knyttet til inntektsrammemodellen til utvalget, dersom det er spørsmål man ønsker at utvalget skal se på av felles interesse for medlemmene.

Mandat/arbeidsoppgaver: En effektiv utnyttelse av nettet, begrenset økninger i nettleie og en mer rettferdig fordeling av nettkostnadene mellom kunder i distrikt og by, som bidrar til lokal næringsutvikling og et levende lokalsamfunn er de viktigste sakene som Nettariffutvalget jobber med.

Leder: Tormod Stene, Nordmøre Energiverk As                     

Sekretær: Arvid Bekjorden, Distriktsenergi

Strømkundene betaler for mye i avgifter til staten

Det er i hovedsak tre parter som finansierer strømnettet i Norge. Forbrukerne er den klart største betaleren, mens produsenter og kraftkrevende industri betaler en mindre del av utgiftene til strømnettet. 

- Forbrukerne betaler stadig mer i nettleie. Et sted mellom og 50 og 60 prosent av det kundene betaler i nettleie er nå skatter og avgifter som går til staten. Det mener vi er for høyt. De siste årene har vært en for stor vekst i offentlig avgifter og disse øker mer enn de reelle kostnadene til å forbedre nettet, sier leder av Nettariffutvalget Tormod Stene. Han minner også om at vel 50 % av nettleien er offentlige avgifter og det er i hvert fall i høyeste laget.

Effekttariffer for alle

De neste 10 årene forventer vi at det skal investeres over 130 milliarder kroner i det norske strømnettet. Distriktsenergi sin analyse viser at om lag en tredjedel av disse investeringene vil skje i distribusjonsnettet med 42 milliarder kroner. 

- Vi er bekymret for de store investeringsbehovene kommer til å øke nettleien ytterligere. Vi mener derfor at det er klokt som NVE nå foreslår at det innføres effekttariffer for alle. Det vil kunne øke kunders bevissthet og bremse noe av investeringsbehovene, mener Stene. 

Hvem vil bli taperne og vinnere når effekttariffer innføres?

- NVE foreslår at strømkundene skal ha nettleieabonnement som er tilpasset hvor mye strøm de vil bruke på én gang, såkalt abonnert effekt. Holder man seg innenfor avtalt effektbruk, er det penger å spare. I motsatt fall blir det dyrere. Kunder som ikke tilpasser seg for å begrense effekttoppene vil bli taperne, sier Stene som legger til:

- Dette vil gi kundene ett vennlig dytt i retning av å redusere effektuttaket i de timene som strømnettet er mest belastet. 

70-80 prosent av strømmen hos privatpersoner går til å varme opp huset. - Mange kunder kommer nok til å kjøpe inn styringssystemer for å kutte forbruket når det trengs til varmtvannsbereder, gulvvarme, lading av elbil og lignende. Etter hvert som batteriteknologien blir billigere og mer effektiv kommer også flere til å anskaffe seg batterier for å lagre strøm i perioder av døgnet når det er billig. Ikke minst for de som installerer solcellepanel på taket vil dette kunne bli en smart løsning. Gradvis kommer alle strømkunder til å bo i smarthus, mener Stene.

Billigere strøm i storbyene enn i distriktene

Nettleien for strøm er gjennomgående dyrere i distriktene enn i byene. Og mange steder er nettleien betydelig høyere enn byene. - Store forskjeller i nettleien mellom ulike nettselskap skyldes som regel ulike topografiske og klimatiske forhold. Som regel vil det koste mer å forsyne et område med spredt bebyggelse enn et tettbygd område, sier Stene. 

Stene peker på at Sogn og Fjordane som et fylke med høy nettleie. - Det er underlig og svært urimelig at når man for eksempel bor i Sogn- og Fjordane og ser at kraftproduksjonen går for fullt og fossene flommer over, samtidig vet man at landets dyreste nettleie finnes i nettopp dette området. De har jo mer enn kraft nok og det er kort vei å transportere denne til husveggen.  Likevel betaler de mest i transportkostnader. Samtidig sitter man i Oslo nesten uten å produsere kraft og med lange avstander til produksjonskilden, med den billigste tilgangen på strømmen, sier Stene. 

Han mener det er et paradoks at der strømmen produseres så er den dyrest å bruke. 

- Nettkostnadene er lave i sterkt befolkede områder hvor mange deler på kostnader til master og kraftledninger. Vi i Distriktsenergi jobber for at det skal bli likere nettleie i Norge – uansett hvor man bor og hvem som eier nettet. Fordi folk flest bor i Oslo og Akershus, betyr likere nettleie for alle at prisen går litt opp for kunden her, mens den i snitt går betydelig ned i Distrikts-Norge, sier Stene. 

Han legger til at det også er flertall på Stortinget for å gjennomføre en nettutjevning dersom partiene følger opp sine landsmøtevedtak.

Ferjerevolusjonen er i gang

Stene kommer fra ett ferjetett fylke. En oversikt fra Statens vegvesen viser at i overkant av 50 bilferjer med batteripakker vil være i drift i løpet av 2020. Blant annet er det slik at samtlige ferjer i de nye kontraktene til Hordaland fylkeskommune, vil ha batteripakker. Også i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland er det inngått lignende kontrakter, som involverer både fylker og Statens vegvesen.

- Innføring av batteriløsninger og lavutslippsteknologi for ferjesektoren, ser så langt ut til å kunne bli et lite eventyr for Norge og en stor seier for klima- og miljøarbeidet. Elektrifiseringen av transportsektoren stiller nye krav til oss i energibransjen, elektriske ferger og landstrøm til skip krever nye nettinvesteringer i tillegg til oppgraderingene som allerede er planlagt. Vi er godt rustet for å redusere klimagassutslippene fra transport, noe som er viktig for å nå Norges klimamål. Det vil likevel være behov for ekstra investeringer fram mot 2030, ikke minst knyttet til elferger og landstrøm til skip, sier Stene. 

 

Mandat/arbeidsoppgaver: Bredbåndsutvalget skal arbeide for best mulig rammebetingelser for medlemmene med eierinteresser i bredbånd, herunder skal det legges vekt på bredbåndsaktørenes betydning for utbygging av bredbånd i distrikts-Norge.

Leder: Morten Braarud, Øvre Eiker Energi

Sekretær: Audun Kolstad Wiik, KS Bedrift Energi

Jobber for å fjerne gravebyråkratiet

– Fibernett vil bli ekstremt viktig fremover, med smartteknologi som vil gjøre helsevesenet og byene bedre for beboerne. Fibernett er også en forutsetning for selvbetjeningssamfunnet. Derfor er det viktig at kommunene legger bedre til rette for at vi kan legge fibernett sier Morten Braarud, leder for Bredbåndsutvalget til Distriktsenergi.

Braarud er til daglig virksomhetsleder i Øvre Eiker Fibernett AS.

Bredbåndsutvalget skal arbeide for best mulig rammebetingelser for medlemmene som har egne bredbåndsvirksomheter. Utvalget jobber for å styrke bredbåndsaktørenes betydning i utbygging av bredbånd i distrikts-Norge.
- Vi skal være en bidragsyter til våre medlemmer med kompetanse og råd og en påvirker og sparringpartner overfor myndighetene både nasjonalt og lokalt, sier Braarud. 

Byråkrati bremser utbygging

Innen år 2020 har Regjeringen som mål at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd med minst 100 megabits pr. sekund (Mbit/s). 78 prosent av norske husstander har nå mulighet til høyhastighetsbredbånd, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Selv om det tilsynelatende ikke er langt unna målet, mener Braarud at de siste 10 prosentene kan bli krevende å oppnå. 

Både de nasjonale og lokale bredbåndsaktørene har naturlig nok begynt der det er mest lønnsomt og enkelt å legge høyhastighetsbredbånd. De som gjenstår nå, er for det meste kommuner som har en utfordrende topografi, høye krav til utbyggere eller vanskelige reguleringer. 

- Topografien er det lite man får gjort noe med, men det er også forskjellige byråkratiske regler i hver enkelt kommune som forsinker eller i verste fall setter en stopper for videre utbygging. Det er store verdier det er snakk om. I 2018 regner vi med at det blir investert om lag 3 milliarder kroner i ny bredbåndsutbygging, forteller Braarud. 

Braarud skryter av mange kommuner. - Mange steder har kommunene gjort svært mye og er en spydspiss i bredbåndsutbyggingen, men det er også slik at kommunebyråkrati kan være en bremsekloss for utrulling av fibernett. Det finnes 426 kommuner i Norge og de har hvert sitt regelverk og regimer. Noen steder kan det være en møysommelig, dyr og tidkrevende prosess å få nødvendige tillatelser til å bygge fibernett. Typisk gravetillatelser gjelder kryssing av veier og liknende. 

Braarud ønsker på vegne av medlemmene i Distriktsenergi kort tid i behandling av søknader og lave gebyrer for å grave. Her har både små og store kommuner noe å jobbe med forteller han. 

Mange av Norges 426 kommuner har ulike regler for gravedybde, graveteknikk og krav til å legge asfalt på nytt:

Braarud kaster også inn et nytt moment i debatten.

- En del kommuner har bygget sitt eget nett, gjerne med betydelig mer kapasitet enn de selv har behov for. Jeg tror det er verd å tenke å tilgjengeliggjøre overkapasitet til andre aktører gjennom egne leie og bruksrettavtaler. Dette vil også redusere behovet for graving og åpner for økt konkurranse. 

Nasjonal graveforskrift

Bredsbåndsutvalget har i samarbeid med andre interesseorganisasjoner gjennom mange år etterlyst og arbeidet for å få en nasjonal graveforskrift som vil gjøre gebyrer og regelverk likt i alle kommuner. Nå er den endelig kommet. 

- Ny graveforskrift er gjort gjeldende fra 1.1.18. I en pressemelding skriver regjeringen at dette vil gjøre det enklere og billigere å etablere ledningsanlegg som strømnett og bredbånd i hele landet. De nye reglene vil bidra til økt digitalisering av Norge og mer forutsigbare rammebetingelser for alle ledningsaktører forteller Braarud. 

- Regjeringen bidrar nå til å redusere fremføringskostnadene for bredbånd og legge til rette for fortsatt vekst i investeringene i denne viktige infrastrukturen. Det blir mer like regler for etablering av ledninger i offentlig vei i hele landet, noe ledningsbransjen har etterspurt i mange år. Samtidig som man ivaretar sikkerhet, trafikale hensyn og veiens kapasitet, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

- Vi er glade for dette, men det gjenstår selvsagt å se hvordan den nasjonale graveforskriften blir implementert i kommunene, sier Braarud. 

Viktig med tilskudd

I dag gis det etter søknad tilskudd for å bygge ut bredbånd. Årlig søker bredbåndaktørene om 500 millioner kroner og det bevilges om lag 100 millioner. – Det er åpenbart at tilskuddsordningen bør trappes opp og endres dersom vi skal klare målet om at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd med minst 100 megabits pr. sekund (Mbit/s) innen 2020.  Det må tenkes nytt og annerledes etterlyser Braarud. 

Han foreslår en ordning som kombinerer tilskudd som i dag med skattefradrag. Hvis ikke det skjer en endring her vil mange av gjenstående utbyggingsprosjektene neppe blir bygget ut, sier han.

Alternativt nasjonalt nett

Alternativt nasjonalt nett er en viktig sak for bransjen. I praksis innebærer dette et alternativ nasjonalt nett til Telenornettet. Telenor har et meget godt utbygget nett i Norge, men det innebærer også sårbarhet siden flere andre store nettaktører benytter seg av Telenors nett og ligger i de samme føringsveiene. 

- Et annet moment er internasjonale datasenteraktører som ønsker mørk fiber til sine sentre i ulike føringsveier og adskilte grøfter. Og det gjelder ikke minst krav til sikkert nett for å sikre god kommunikasjon dersom en krisesituasjon skulle inntreffe, sier Braarud. 

NKOM arbeider på oppdrag fra Samferdselsdepartementet med å spesifisere en pilot for et alternativt nasjonalt nett. Når den er klar vil det bli utlyst en konkurranse om tilgang til inntil 40 millioner kroner for gjennomføring av en pilot. 

- Her er det viktig at bransjen samler seg om et felles budskap i denne søknadsprosessen når den tiden kommer. I skrivende stund er det en konstruktiv dialog mellom Energi Norge, Distriktsenergi og KS Bedrift for å vurdere hvordan aktørene hos disse partene kan samordne seg i denne saken, avslutter Braarud. 

Mandat/arbeidsoppgaver: Framtids- og markedsutvalget skal ha en særlig rolle med hensyn til å vurdere muligheter for medlemmene innenfor områdene digitalisering og framtidig teknologi. Også forhold til sluttbrukermarkedet og utviklingen av den leverandørsentriske modell, er oppgaver for fremtidsutvalget. 

Leder: Alf Vee Midtun, Rauma energi 

Sekretær: Arvid Bekjorden, Distriktsenergi

Framtids- og markedsutvalget

Framtids- og markedsutvalget skal vurdere muligheter for medlemmene innenfor områdene digitalisering og framtidig teknologi. Også forholdet til sluttbrukermarkedet og utviklingen av den leverandørsentriske modell er oppgaver for framtidsutvalget.

Smarte strømmålere

- Den største teknologiske endringen akkurat nå er innføringen av nye smarte strømmålere, såkalte AMS-målere. Disse målerne vil bety mye for strømkunden, men kanskje enda mer for energibransjen, mener Midtun. 

Installasjonen er allerede godt i gang og innen utgangen av 2018 er det ikke lenger noe som helst valg: Alle norske husstander og bedrifter skal bytte ut strømmåleren i sikringsskapet. Den nye måleren registrerer kontinuerlig hvor mye strøm man bruker, og innrapporterer forbruket hver eneste time - altså 24 ganger i døgnet. Dersom det er ønskelig i fremtiden, kan dette økes til hvert kvarter. Strømmålerne er koblet opp til internett, og gjør denne innrapporteringen uten at kundene trenger å foreta seg noe som helst.

Hvilke muligheter åpner AMS for?

- Målet med innføringen av AMS er todelt. For det første kan strømprisen variere ganske mye fra time til time, og med dagens system finnes det ingen mulighet til å vite når du faktisk bruker strøm, så kort fortalt vil strømprisen med AMS bli mer rettferdig. Man betaler mer når man bruker strøm når det er «rushtid» i strømnettet. 

Det andre er at strømselskapene ønsker at kundene skal flytte strømforbruket sitt når det er mer ledig kapasitet. For eksempel er ikke strømnettet laget for at alle skal komme hjem og lade elbilene sine samtidig som de lager middag og skrur opp varmen i sprengkulda, forteller Midtun. 

Han tror at kundene kommer til å flytte strømforbruket fra perioder med høy pris og høy belastning i strømnettet - til perioder med lav pris og lav belastning.  

- Det mest åpenbare målet er at elbilen lades på natta eller andre perioder med lav strømpris. Dermed slipper strømselskapene også å overinvestere i oppgradering av nettet. Men en slik tilpasning for kundene må kunne gjøres uten at det går på kompromiss med komforten. 

Det tredje har å gjøre med veksten i vind- og solkraft, forteller han. 

- Vindkraft produseres bare når det blåser, og jo mer det blåser, jo mer produseres det. På samme måte produserer solkraft lite når det er overskyet og ingenting på natta. Det er altså nesten umulig å tilpasse denne typen fornybar produksjon til folks forbruk. Du kan ikke få det til å blåse mer når alle skal dusje på morgenen. En må derfor tilpasse folks forbruk til produksjonen. Jo mer sol- og vindkraft som bygges, jo større vil svingningene i kraftproduksjonen bli. Målet er derfor å bruke så mye strøm som mulig når det produseres mye fornybar energi - og lite strøm når strømmen som benyttes hentes fra fossile kraftverk, sier Midtun. 

Planen som strømselskapene har er å bygge mange "tjenester" på toppen av AMS strømmålerne, slik at "smarte hus" i fremtiden automatisk kan tilpasse strømforbruket til den enhver tid gjeldende strømpris. Det finnes bolighus som er fullstendig selvforsynte når det kommer til elektrisitet. Ute i Europa ser vi også en økning i såkalte plusshus som både bruker og produserer energi for nettet. 

- Dette kommer nå for fullt til Norge. Her ligger det et stort marked for vår bransje. En kan for eksempel se for seg at varmtvannsberedere, fryseskap og lignende unngår å trekke strøm i de dyreste periodene. Dette krever derimot ekstra investeringer i husets strømnett og/eller elektriske apparater for å fungere, sier Midtun. 

Alle kan bli strømleverandører

Åpner AMS for at jeg selv kan produsere strøm fra solceller og selge det til naboen?

- Ja, men å sende strøm i begge retninger krever flere oppgraderinger av strømnettet hjemme hos forbrukeren enn bare en ny strømmåler. Med den eksplosive veksten i av elektriske biler og stadig bedre batterier vil nye muligheter oppstå. Elektriske biler har blitt sett på som et problem for nettkapasiteten, men det er ikke vanskelig å se for seg at elektriske biler, kan sende overskuddsstrøm tilbake til nettet. Dermed kan el-bilen faktisk minske topplastene i nettet i stedet før å øke dem. For et land som Norge som har det høyeste antall elektriske biler per innbyggere i verden er det ingen tvil om at en slik utvikling vil påvirke nettselskapene, sier Midtun.

Hva vil dette kreve av investeringer?

- Nettselskapene i Norge står overfor store investeringsbehov. AMS-målerne alene koster bransjen om lag 10 milliarder kroner, men jeg tror at introduksjon av nye muligheter innen batterilagring, solcellestrøm og mikronett, kan redusere de fremtidige nettinvesteringene betraktelig. Solceller og batterier og smarthusteknologi kommer vi til å tjene betydelige penger på dersom vi er innovative og kundedrev

Betydelig omstillingsprosesset

- Kraftnæringen står midt oppe i en omstillingsprosess med ny teknologi og digitalisering som viktige drivere. Samtidig skal kraft produseres, transporteres og omsettes stadig mer effektivt. Digitalisering vil medføre betydelig forenkling og automatisering av mange av dagens arbeidsprosesser i kraftselskapene. Endringstakten vil utvilsomt medføre et betydelig behov for fornyelse av kompetanse i de fleste selskaper. Dette kan bli en utfordring for en bransje som historisk har hatt lav turnover, sier Midtun. Han mener at bransjen ligger litt etter på digitaliseringen i forhold til mange andre andre bransjer. 

Kunden er sjefen

Midtun sier at disse forandringene vil føre til utfordringer i bransjen.  

- Men de gir oss samtidig muligheten til å være innovative og få nye inntektskilder. De tvinger oss til å tenke på arbeidsprosessene våre på nye måter, og i mange tilfeller til å begynne med blanke ark. Sluttbrukeren blir viktigere for oss, og tjenestene vi kommer til å tilby i fremtiden vil være resultat av nye tenkemåter, og ny teknologi med uante muligheter, sier Alf Vee Midtun.

Hva tenker du om den leverandørsentriske modellen?

- Det betyr at all kundekommunikasjon skal gå gjennom kraftomsetningsselskapet og ikke nettleverandøren. Om noen år skal alle strømkunder betale strøm og nettleie på én faktura – uavhengig av hvor de bor og hvilken kraftleverandør de har. Kraftleverandøren skal sørge for at nettleien blir betalt videre til nettselskapene. Dette er flott, men jeg tror det vil oppstå et problem når kundene mister strømmen. Da er det lite hjelp å få fra kraftomsetningsselskapet, siden det er nettleverandøren som sitter med løsningen, forteller Midtun.  

Fornybar Energi

Hvilken rolle vil sol og vindkraft spille for Norge i fremtiden?

Vi har sterk tro på det grønne skiftet. Norge er i dag avhengig å importere store menger kull- og atomkraft. Grunnen er at tyskere, østerrikere, italienere og andre europeere har kjøpt retten til å påberope seg en stor andel av fornybar, ren kraft fra Norge. Som ledd i EUs klimapolitikk, som Norge har sluttet seg til, er en ordning for å gi forbrukere et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft innført i EUs fornybardirektiv. Det innebærer at kraftprodusenter kan selge opprinnelsesgarantier. De garanterer at strømmen du forbruker, stammer fra fornybar kraftproduksjon. Om den konkrete kraften som føres til din bolig stammer fra kull, vind, uran eller vann, er likegyldig. 

Vi ser nå at store aktører som IKEA bygger egne vindmøller for å sikre at de får nok fornybar strøm. Hadde flere av de store selskapene gjort det samme hadde vi ikke trengt å importere kraft. Det er ingen tvil om at sol- og vindkraft kommer til å bli konkurransedyktig om noen år, sier Midtun og støtter seg på det internasjonale fornybarbyrået IRENAs ferske rapport. 

Der slås det fast at vind- og solenergi blir den aller billigste måten å produsere strøm på i mange land innen 2020. Kostnadsfallet fortsetter innen sol- og vindkraft. Fornybare energiprosjekter innen sol og vind vil om bare to år være like billige som fossile energiformer som gass- og kullkraft mener IRENA i en fersk analyse. Det internasjonale energibyrået anslår at fornybar energi vil utgjøre 40% av den globale kraftproduksjonen innen 2040. I de neste fem årene vil andelen elektrisitet generert av fornybare energikilder verden over vokse raskere enn noen annen energikilde.

- Kraftutbygging fra vind og sol er mer lønnsomt i mange andre land enn i Norge, hvor det er mye vannkraft og strømmen er billig. Men vi ser jo også en vekst innen vindkraft også i Norge, sier Midtun. 

Mandat/arbeidsoppgaver: Den overordnede målsettingen med nordområdetutvalget er å bidra til å forbedre forsyningssikkerheten i nordområdene, tilrettelegge for en industriell utvikling basert på fornybar energiproduksjon som vindkraft, gasskraft med CO2-håndtering og samarbeid med Russland. Dette skal oppnås ved å drive aktiv informasjonsvirksomhet i de sentrale miljøene i nordområdene og blant sentrale myndigheter. 

Leder: Per-Erik Ramstad, Alta Kraftlag AS

Sekretær: Knut Lockert, Distriktsenergi

Distriktsenergis nordområdeutvalg vil ha fortgang i utbyggingen av nettet i nord.

Ledningen fra Skillemoen i Alta til Skaidi vil bli bygd for 420 kV, men driftet på 132 kV inntil behovet øker. Det totale prosjektet Balsfjord – Skaidi er kostnadsberegnet til 4-4,5 milliarder kroner, sier Ramstad.

Dette er siste strekning på prosjekt Balsfjord – Skaidi. Oppstart blir høsten 2019, og det kommer til å ta tre år å bygge den 89 kilometer lange strekningen. 

Den overordnede målsettingen med Nordområdeutvalget er å bidra til å forbedre forsyningssikkerheten i nordområdene, tilrettelegge for en industriell utvikling basert på fornybar energiproduksjon som vindkraft, gasskraft med CO2- håndtering og samarbeid med Russland.  Ramstad sier at beslutningen om utbyggingen fra Skillemoen til Skaidi er en seier for Nordområdeutvalget.

Vil ha nettutvikling østover i fylket

Nordområdeutvalget og Ramstad slår seg imidlertid ikke til ro med at Statnett nå vil starte opp siste strekning på prosjekt Balsfjord – Skaidi, fra Skillemoen i Alta til Skaidi i Kvalsund. Ramstad vil også ha fortgang i forberedelsene til utbyggingen av en kraftledning mellom Skaidi og Varangerbotn på 420 kV. 

- Det viktigste nå blir å få gjennomslag for at Statnett raskt starter en prosess på konsesjonssøknad for en kraftledning mellom Skaidi og Varangerbotn på 420 kV. Vi skal ikke forsøke å tvinge gjennom en bygging dersom behovet ikke er der, men det er viktig at en kraftlinje helt fram planlegges nå, slik at den kan bygges på kort tid. Det å få på plass konsesjonssøknad og planlegging tar et sted mellom 5-8 år, så det er viktig at Statnett starter opp denne prosessen nå, sier Ramstad. 

Men her møter man på lønnsomhetsutfordringer. Oppdaterte behovs- og lønnsomhetsanalyser for videre nettutvikling fra Skaidi til Varangerbotn er ifølge Statnett mer utfordrende. 

–Det er per i dag ikke noe nytt forbruk som tilsier at man har behov for 420 kV kraftledning østover, sier Auke Lont, konsernsjef i Statnett. –Samtidig har NVE gitt konsesjon til vindkraft som venter på kapasitet i sentralnettet, men som alene ikke kan forsvare kostnaden for en 420 kV kraftledning fra Skaidi til Varangerbotn.

 -Planen om å bygge deler av strekningen nå, fra Adamselv til Lakselv, viser seg å likevel ikke gi tilstrekkelig kapasitet for tilknytning av ny produksjon. Man møter andre begrensninger i dagens nett, sier Lont. 

Jakter på nytt forbruk

Men hverken Statnett eller Nordområdeutvalget vil sitte med hendene i fanget og la en viktig utbygging av nettet videre mot øst gå fra seg. Ramstad mener det er svært gledelig at Statnett nå tar et initiativ overfor flere sentrale aktører for å avdekke ytterligere forbruksmuligheter. 

- Statnett har tatt initiativ overfor flere store aktører som Avinor, Enova, Gassco, Statkraft og Petoro for å se på mulige forbruksbehov som vil kunne begrunne en utbygging fra vest til øst. Hensikten er å jobbe sammen med disse aktørene for å modne forbruksplaner som kan gi grunnlag for å gå videre med økt nettkapasitet til Øst-Finnmark, sier Ramstad. Han forteller at Distriktsenergi og Nordområdeutvalget kommer til å jobbe tett med Statnett og disse aktørene for å skape et grunnlag for videre utbygging.

-Det neste året skal vi sammen med Avinor, Enova, Gassco, Statkraft og Petoro snu alle steiner og se planene under ett. Nytt forbruk må til for at vi skal kunne forsvare å gå videre med økt nettkapasitet til Øst-Finnmark. Vi håper prosjektet vil utløse kreativitet og nye ideer. Fremtiden er elektrisk, også i nord, sier Lont. 

Det er flere utviklingstrekk som gjør at timingen er riktig for dette initiativet, understreker Lont. -Vi ser at kostnadene for ny vindkraft har falt betraktelig de siste årene. Interessen rundt etablering av datasentre er stigende. Andre interessante planer om elektrifisering av havner, lufthavner og transport på land samt etablering av fiber-infrastruktur, både nasjonalt og internasjonalt, er også blitt løftet frem. Muligheter for konvertering av kraft til transportabel form, som hydrogen eller ammoniakk, bør også belyses. Ved å trekke med sentrale samfunnsaktører, prøver vi å legge til rette for utnyttelse av ressursene som finnes i landsdelen, sier Lont. 

Regnskap

 

Også 2017 har vært et svært aktivt år for Distriktsenergi. Regnskapet viser likevel at vi har holdt budsjettet og generert et overskudd, som tilføres egenkapitalen for neste år.

Resultatregnskap for 2017

Last ned Distriktsenergis regnskap for 2017

 

Revisors beretning for 2017

Last ned revisors beretning for 2017

 

Medlemmer

Sammen med sine medlemmer vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Et spennende år

For mange av Destriktsenergis medlemmer har det vært et hendelsesrikt år, og i noen av de følgende artiklene kan du lese litt om hva som har skjedd blant distriktsenergiverkene i året som har vært.