Årsmelding 2015

Styreleders betraktninger

Årets viktigste sak har vært de nå vedtatte endringer i energiloven. Kravet til alle landets nettselskaper om et selskapsmessig og funksjonelt skille, gjelder med virkning fra 1. januar 2021. I god tradisjon vil nettselskapene tilpasse seg regelendringene og ta disse med i de framtidige strategiske planene for selskapene. 

Regelendringene var gjenstand for mye diskusjon og ble vedtatt med et knapt flertall i Stortinget, der Venstre var på vippen og avgjorde saken i favør av Regjeringens forslag. Defo var motstander av flere av forslagene. Likevel har debatten, fra Reitenutvalget kom med sin innstilling fram til i dag, vært engasjerende og bidratt til at mange av de utfordringene som selskapene står i er plassert godt på dagsorden. Dette skal vi få til, og Defo skal være med å vise vei med forslag til gode løsninger.

Det legges også fram en energimelding denne våren og der har vi en melding som på mange måter er god for kraftbransjen og ikke minst kraftprodusentene. Av flere er det blitt hevdet at det er en vannkraftmelding, og for vår del kan vi slutte oss til det. Der vannkraften blir trukket fram som bærebjelken for framtidig kraftproduksjon i Norge. Av det meldingen mangler, er utfordringer knyttet til skattepolitikken. Og etter vårt syn burde meldingen tatt inn over seg at det er forskjell på å drive kraftforsyning i befolkningsrike områder og i distrikts-Norge.

Eilif Amundsen er styreleder i Defo    

Med sittende regjering i posisjon er den politiske fanen i retning av et eget mål om færre og helst noen få store kraftselskaper i Norge fremst på den politiske agendaen

 

Med sittende Regjering i posisjon er den politiske fanen i retning av et eget mål om færre og helst noen få store kraftselskaper i Norge fremst på den politiske agendaen. Dette målet ser vi predikert i flere foreslåtte regelendringer, og mer kamuflert inn i andre. Men målet til Regjeringen står fast. Fra vår del i Defo er vi opptatt av at selskapene må finne veien inn i framtiden selv, der eventuelle sammenslåinger av selskaper er basert på hva selskapets eiere finner best for selskapet og deres kunder er rådende, og ikke av et høyst diskutabelt politisk mål som meningsbæreres av Regjeringen. 

Med Regjeringens utgangspunkt om færre selskaper, er vi overbevist om at fremover må vi gjøre hva vi kan for å hegne om en inntektsrammemodell, som inntil i dag har tatt høyde for at det er forskjell på å drive kraftforsyning i de større byene og i distriktene. Vi ser nå at modellen på dette punktet utfordres og her kan vi love at Defo vil følge med og gjøre sitt for at det også i framtiden er rom for små og mellomstore energiverk i Distrikts-Norge.

Jeg vil med dette ønske alle deltagere velkommen til Røros og Defos årsmøte med fagdager i 2016. La oss vise styrke ved å jobbe oss fram til konstruktive løsninger for bransjen generelt og for Distrikts-Norge spesielt.

Organisasjonen

Styret

Ifølge vedtektene, skal styret bestå av 3–7 medlemmer med tilsammen fire varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Funksjonstiden er to år. Årsmøtet skal sikre kontinuitet i styret bl.a. ved at man unngår at alle styremedlemmene er på valg samtidig. Årsmøtet skal også sikre en fornuftig geografisk spredning ved valg av styre. 

Styret har følgende sammensetning:

Eilif Amundsen

Styreleder
Hålogaland Kraft AS
Telefon: 97 03 22 50
E-post: eilif.amundsen@hlk.no
Varamedlem: Wiggo Knutsen, Ballangen AS

Per-Erik Ramstad

Nestleder
Alta Kraftlag AS
Telefon: 95 75 51 46
E-post: per@altakraftlag.no
Varamedlem: Oddbjørn Samuelsen, Repvåg Kraftlag AS

Jan-Erik Brattbakk

Styremedlem
Ringeriks-Kraft AS
Telefon: 97 06 62 06
E-post: jan-erik.brattbakk@ringeriks-kraft.no
Varamedlem: Arne Nybråten, VOKKS

Alf Vee Midtun

Styremedlem
Rauma Energi AS
Telefon: 40 41 67 14
E-post: alf@rauma-energi.no
Varamedlem: Pål Rønning, Flesberg Elektrisitetsverk AS

Bjørg Brestad

Styremedlem
ValdresEnergi AS
Telefon: 99 28 71 17
E-post: bjorg.brestad@valdresenergi.no
Varamedlem: Bente Hole, Øvre Eiker Nett AS

Anders Rønning

Styremedlem
Røros E-verk AS
Telefon: 91 76  79 79
E-post: anders.ronning@rev.no
Varamedlem: Olav Forberg, Notodden Energi Nett AS

 

 

Defos administrasjon:

Knut Lockert

Daglig leder
Distriktenes energiforening
Telefon: 91 18 77 13
E-post: knut.lockert@defo.no

Arvid Bekjorden

Rådgiver
Distriktenes energiforening
Telefon: 91 77 97 22
E-post: arvid.bekjorden@defo.no

 

Fagutvalg

Fagutvalgene ble etablert som et resultat av strategiprosessen høsten 2005. Medlemmene gjorde det da klart at de var villig til å stille betydige og verdifulle kompetanseressurser til disposisjon for organisasjonen. Det ekstraordinære årsmøtet i 2005 uttrykte også ønske om etablering av flere utvalg innenfor spesifikke fokusområder.

Fagutvalgene utgjør kjernen av Defos arbeid. Utvalgene oppnevnes for å ta seg av spesielle arbeidsoppgaver for kortere eller lengre perioder, og er sammensatt av høyt kompetente fagfolk fra medlemsverk og samarbeidspartnere. 

De utfører et bredt arbeid med utredninger, høringsuttalelser og vurderinger av alle aktuelle energisaker.

Forventninger til utvalg

Utvalgene er blant Defos viktigste verktøy for å få gjennomslag i viktige saker. På den bakgrunn har Defos styre vedtatt retningslinjer både for utvalgene og for utvalgslederne.

Defo har i dag syv utvalg, noen i samarbeid med KS Bedrift Energi. Utvalgene opprettes og evalueres av Defos styre for en aktuell periode, og med formål å ta tak i de oppgaver som til enhver tid hører inn under mandatet.

Årlig seminar

Foruten at utvalgene skal ha minst to møter i året, har styret også satt krav om at hvert utvalg skal arrangere et årlig seminar eller fagdag i tilknytning til utvalgets arbeid, forutsatt at dette vurderes som formålstjenelig av utvalget. Utvalgslederne rapporterer til daglig leder i Defo, og de har også ansvar både for at seminar arrangeres, for oppdatering av årsrapport og for at møtereferat skrives. 

Det heter også i retningslinjene at utvalgets ledere kan og bør uttale seg til media i saker innenfor utvalgets ansvarsområde, der hvor det er anledning til dette. 

NETTREGULERINGSUTVALGET: Leder: Eilif Amundsen, Hålogaland Kraft AS
AMS/BREDBÅNDSUTVALGET: Leder: Morten Braarud, Øvre Eiker Energi AS
NETTARIFFUTVALGET: Leder: Tormod Stene, Nordmøre Energiverk AS
NORDOMRÅDEUTVALGET: Leder: Per-Erik Ramstad, Alta Kraftlag SA
BEREDSKAPSUTVALGET: Leder: Jan-Erik Brattbakk, Ringeriks-Kraft AS
STRUKTURUTVALGET: Leder: Andres Sætre, Tinn Energi AS
KRAFTOMSETNINGSUTVALGET: Leder: Alf Vee Midtun, Rauma Energi AS

Virksomheten

Defos fagutvalg og utvalgenes rolle og arbeidsoppgaver er beskrevet over under punktet organisasjonen.  Det gjentas likevel at utvalgene utgjør en svært viktig rolle i Defos virksomhet.  Defo har to heltidsansatte, men med utvalgenes ressurser og innsats, betyr dette at det er en rekke mennesker som arbeider med å fremme Defos og derigjennom medlemmes synspunkter. 

Defo ønsker å berømme NVE for en positiv tilnærming til utvalgene gjennom at de alltid deltar på møter når dette måtte være ønsket av utvalgene.

Mandat/arbeidsoppgaver: Nettreguleringsutvalget skal bidra til at rammereguleringen av selskapene gjør det mulig å drive nettvirksomhet i Norge, og i distriktene på en best mulig måte.

Leder: Eilif Amundsen, Hålogaland Kraft

Faglig leder: Arne Nybråten, VOKKS

Sekretær: Asle Strand, KS Bedrift Energi

Hovedfokus siste år

Defos nettreguleringsutvalg har hatt disse tre høringene som hovedfokus i 2015

Høringen om endringer i inntektsreguleringen

Det å skape mindre variasjon og forutsigbarhet i inntektsrammene, er svært viktig for nettreguleringsutvalget. Dette er også et svært viktig hensyn for at Defos medlemmer opparbeider seg nødvendig tillitt til rammereguleringen.  Det er også viktig for utvalget å se hen til at NVE´s inntektsrammemodellen (DEA) passer det terrenget som nettselskapene opererer i, der det er tilstrekkelig hensyntatt at det er annerledes å drive kraftforsyning i distriktene, enn det er i de større byene.

Med utgangspunkt i ønsket om mindre variasjoner fra ett år til ett annet i inntektsrammen, har utvalget vært svært aktive for å få til en utglatting av pensjonskostnadene. Nå blir regnskapsposteringer vedrørende pensjonskostnader likebehandlet for alle selskap, og de glattes ut over fem år.  Tommelen opp fra nettreguleringsutvalget til NVE på dette punkt naturligvis.

Noen selskaper (små selskaper) har imidleretid valgadgang og kan unnlate å ta sine pensjonsforpliktelser inn i sin regnskapsrapportering. Effekten blir da at inntektsrammen blir lavere i dag, og man får godtgjort sine kostnader tettere opp til utbetalingstidspunktet når resultatføringen skjer. Over tid fører imidlertid ikke dette til forskjellsbehandling, da alle pensjonskostnader skal utbetales før eller senere.

Mer treffsikre kostnadsnormer for nettselskaper omhandlet følgende: 

Utvalget mener NVE-rapporten «Utvikling i nøkkeltall for nettselskap 2015» kunne bli oppfattet som et bestillingsverk og ett innlegg i debatten om antall nettselskaper i Norge. Måten rapporten ble tatt til inntekt for et krav til et selskapsmessig funksjonelt skille bekreftet dette. Det var selvsagt ikke slik at en av rapporten kunne utlede at de mindre selskapene ble mer effektive av et slikt krav, selv om flere av de større selskapene er effektive i dag og har innført et krav til selskapmessig og funksjonelt skille.  Denne tvilsomme sammenhhengen var åpenbart feil for utvalget, men det ble også utelukket noen sammenheng fra eksterne konsultemiljøer. Til tross for dette, ble rapporten hyppig brukt til inntekt for et slikt syn, blant annet av olje- og energiminister Tord Lien.

Hovedfokuset i 2016 antas å bli en eventuell felles DEA-modell mellom regionalnett og distribusjonsnett, samt utfordringene med selve DEA-modellen ved fusjoner og nye frontselskap.  Her står man i fare for å viske ut de såkalte "distriktsparametre" i DEA-modellen.  Dette siste vil utvalget jobbe knallhardt for ikke skjer.

Mandat/arbeidsoppgaver: Kraftomsetningsutvalget skal vurdere utviklingen av kraftmarkedet i Norge, og drøfte forhold som påvirker rammene for energiselskapene. Kraftomsetningsutvalget skal særlig se på arbeidet med leverandørsentrisk modell og et felles nordisk sluttbrukermarked. Utvalget skal bidra til at medlemsbedriftene får kunnskap om endringer som kommer i kraftmarkedet, slik at medlemsbedriftene får anledning til å delta, påvirke og bringe klarhet i regelverksendringer.

Leder: Alf Vee Midtun, Rauma Energi                      

Sekretær: Arvid Bekjorden, Defo

Hovedtemaer: Elhuben, gjennomfakturering og ny strømprisportal

Utvalget har vært opptatt av EU´s tilnærming og regelverk som kan påvirke medlemmenes kraftomsetningsvirksomhet. I den anledning har utvalget hatt dialog med NVE og også deltagelse fra NVE i utvalgsmøter.

Følgende dokumenter har blitt sett på med særlig interesse fra utvalget

Og følgende områder som er høyt på EU´s agenda er tatt i øyesyn fra utvalget:

Høring om gjennomfakturering og forskrift 301

Utvalget er ikke uenig i innføring av en enfakturamodell, snarere tvert i mot.  Derimot er utvalget skeptiske til tidspunktet for denne innføringen.

Fra utvalget ble det understreket at gjennomfakturering ville innebære en fordyrende mellomløsning. Dette forslaget kommer samtidig som man innfører ELHUB og ny strømprisportal. Det var fra utvalget et gjennomgående ønske om å unngå denne mellomløsningen. Det vil være bedre for kundene og energiverkene at man venter til den såkalte forbrukersentriske modellen kommer. 

 Gjennomfakturering vil innebære en fordyrende og unødvendig mellomløsning

 

Behovet for gjennomfakturering har gradvis blitt mindre etter at flere og flere kunder får e-faktura og avtalegiro. Noen mente det også var uklarheter i høringsdokumentet om gjennomfaktureringen. Vedrørende garantistillelse ble de nevnt at netteierne bør få frihet til å bestemme om det skal kreves bankgaranti eller ikke. Det ble nevnt at NVE burde foreta en prekvalifisering av kraftomsettere.

Utvalget har vært svært opptatt av muligheter til å stille sikkerhetsstillse fra kraftleverandøren. Ved innføring av gjennomfakturering og senere en forbrukersentrisk modell, er ikke netteier lenger herre over egen faktura, og må kunne stille sikkerhet.  Det faktum at kunden betaler med befriende virkning til kraftleverandør og at netteier ser ut til å hefte for ikke betalte offentlige avgifter undertsreker dette synspunkt.  I næringslivet for øvrig har man denne retten, forutsatt at det gjøres etter objektive og forutsigbare kriterier. 

Strømprisportalen.no

Forbrukerrådet og NVE har gjennom 2015 utviklet en ny strømprisportal som erstatning for konkurransetilsynets liste. Portalen ble lansert på høsten med til dels store mangler. Vi fikk utover høsten mange tilbakemeldinger om at den ikke fungerte slik den skulle. Disse utfordringene har bare eskalert, og Forbrukerrådet har bestemt at portalen må forbedres kraftig i 2016. Dette etter påtrykk fra Defo og Kraftomsetingsutvalget.  Utvalget har vært positive til portalen og samrbeidet med Forbrukerrådet om denne.  Men forusetningen har hele tiden vært at denne må fungere etter intensjonen.  I motsatt fall, bør den legges ned.

Mandat/arbeidsoppgaver: Bredbåndsutvalget skal prioritere arbeid med AMS og bredbånd, herunder utarbeidelse av standardkontrakter for bredbånd og problemstillinger rundt nærføring av høyspent/lavspent, og DSB forskrifter.

Leder: Morten Braarud, Øvre Eiker Energi

Sekretær: Niklas Kalvø Tessem, KS Bedrift Energi

Utvalget har gjennom møtene i 2015 diskutert mange relevante og aktuelle saker som påvirker bredbåndsaktørene.  Noen av de mest aktuelle sakene omhandles nedenfor.

Pågående prosesser og aktuelle spørsmål knyttet til regulatoriske rammebetingelser i fibermarkedet

I dag er det kun Telenor som er definert som tilbyder med sterk markedsstilling (SMP) i det norske bredbåndsmarkedet, og det er derfor kun Telenor som er pålagt å tilby grossisttilgang til sine bredbåndsnett.

Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet, NKOM har nylig igangsatt en ny runde med vurderinger av relevante markeder, sterk markedsstilling og virkemiddelbruk i bredbåndsmarkedene.

Overordnede politiske mål for bredbåndpolitikken og reguleringen av fibermarkedet

Det er et politisk mål om høykapasitets bredbåndsnett i hele landet og bærekraftig konkurranse:

Av regjeringsplattformen (Sundvollen-erklæringen) fremgår det at Regjeringen vil sikre hele landet høyhastighetsbredbånd, med et mål på 100 Mbit/s.

Rapporten ”Bredbåndsdekning 2015”, som Nexia har utarbeidet for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, viser at kun 39 % av landets husstander i dag har tilgang til et bredbåndsnett med 100 Mbit/s oppstrøms og nedstrømshastighet. Dersom kravet til 100 Mbit/s reduseres til kun å gjelde nedstrømshastighet er dekningen bedre, men selv med et slikt redusert krav er det fortsatt mer enn ¼ av norske husstander som ikke har tilgang til et høyhastighetsnett

Det er derfor et tydelig politisk og regulatorisk mål å stimulere til mer utbygging av høyhastighets bredbåndsnett, og de regulatoriske rammebetingelsene må derfor gi insentiver til mer fiberutbygging.

Her er det viktig for utvalget å bidra til at det er plass til de lokale bredbåndsleverandørene også i framtiden. I den anledning vil myndighetenes definisjon av relevante markeder kunne få stor betydning.

Tilsier lønnsomhetsutviklingen blant små, lokale fiberutbyggere at det er behov for ny regulering?

Positive driftsresultater hos mange fiberaktører de siste par årene har ført til at det har blitt stilt spørsmål ved om lokale fiberaktører oppnår monopolprofitt, og om det derfor er behov for ny regulering for å hindre dette.

Fra utvalgets side legges vekt på at fiberutbygging innebærer store investeringer de første årene, både i form av nettutbygging og salg/markedsføring for å bygge opp en kundebase. Dessuten har erfaringen vist at det ofte tar noen år å utvikle kostnadseffektive driftsorganisasjoner hos små, lokale fiberaktører.

Lønnsomheten i fiberutbygging kan ikke kun vurderes ut fra dagens driftsresultater, men må sees i et nåverdiperspektiv hvor investeringer og investeringsrisiko hensyntas sammen med utviklingen i årlige driftsresultater.

Også i Forbrukerrådets innspill til Regjeringens ekomplan vises det til at fiberutbygging innebærer en investeringsfase med negative årlige driftsresultater før det oppnås positive driftsmarginer

En eventuell ny regulering av lokale fiberaktørers priser, og pålegg om å tilby grossisttilbud for tilgang til fibernettet, vil svekke insentivene for fortsatt fiberutbygging. I en situasjon hvor de mest lønnsomme områdene allerede er bygd ut, kan dette i verste fall føre til at fiberutviklingen stopper opp mange steder i landet, stikk i strid med regjeringens mål om 100 Mbit/s-bredbånd i hele landet.

Utvalget legger vekt på at fiberutbygging er lønnsomt, forutsatt at fiberaktøren velger en god forretningsmodell som er tilpasset de lokale markedsforholdene, at eierne ser på fiberutbyggingen som en langsiktig investering og at de regulatoriske og politiske rammebetingelsene gir insentiver for lokal fiberutbygging. Men det vil ikke være mulig å hente ut såkalt monopolprofitt for små, lokale fiberutbyggere i et marked som preges av både sterk teknologikonkurranse og betydelig global konkurranse på tjeneste/innholdssiden.

Er det nødvendig og formålstjenlig med ny og strengere regulering av små, lokale fiberaktører?

Når målet er mest mulig utbygging av 100 Mbit/s-bredbåndsnett, vil ny regulering av små, lokale fiberaktører mens denne utbyggingen pågår ikke være formålstjenlig. Tvert imot, vil det gjøre det mindre attraktivt å fortsette utbyggingen av fremtidsrettet fiberbasert bredbåndsinfrastruktur.

Det er heller ikke nødvendig for myndighetene å innføre ny sektorspesifikk pris- eller tilgangsregulering i små, lokale fibernett. Nettnøytralitetsprinsippet sikrer tjenestekonkurranse i fibernett, og sørger for at alle fiberkundene har tilgang til de bredbåndstjenestene de til enhver tid ønsker. Fiberaktører verken kan eller vil hindre dette. Dessuten kan det etter konkurranseloven gripes inn mot enkeltaktører hvis/når eventuelt dominerende stilling utnyttes i form av økte priser eller begrenset produkttilbud dersom en slik situasjon mot formodning skulle oppstå.

Mandat/arbeidsoppgaver: Strukturutvalget skal bidra til en balansert debatt i forbindelse med strukturendringer der alle hensyn belyses.

Leder: Andres Sætre, Tinn Energi

Sekretær: Arvid Bekjorden, Defo

Forslaget om innføringen av et selskapsmessig- og funksjonelt skille, har tatt mye av tiden til utvalget i 2015. Det er spesielt det funksjonelle skillet som utvalget har vært kritiske til.  Hovedargumentene mot lovforlaget har vært at dette koster dyrt og vil medføre dyrere nettleie og mer byråkrati.

Egentlig et spørsmål om antall nettselskaper i Norge

For utvalgets vedkommende ser man med bekymring på en tilnærming fra Regjeringen der målet om færre selskaper synes å være altoverskyggende og bestemmende for forslag etter forslag fra regjeringen.  Dette ligger også etter utvalgets oppfatning bak kravet til det selskapmessige og funksjonelle for alle, som ingen andre i Europa møter på samme måte.

Politikerne på banen

Den politiske diskusjonen rundt kravet til det selskapmessige og funksjonelle skilllet ble etter hvert gitt et betydelig engasjement, ikke minst blant kommunepolitikerne.  Utvalget spilte naturligvis en viktig rolle for Defo i valg av argumenter som ble spilt inn i så henseende. Politikerne var opptatt av kostnadene ved forslaget, og tidvis oppbragt over at forslaget gikk betydelig inn i eiers styringsrett.  Langt over etter deres og Defos oppfatning.

I forbindelse med nye lover og regler som kan medføre større samfunnsmessige forandringer skal det utarbeides konsekvensutredninger som gjør samfunnsmessige kost/nytte vurderinger.

Det ble påpekt at dette ikke var gjort i vårt høringssvar, og senere ved direkte henvendelse til OED.  Her ble det fra utvalget og Defos side understreket at det er et ekstra krav til utredninger, dersom forslaget innebærer distrikstpolitiske konsekvenser.

Det ble utarbeidet flere rapporter som viste at det er betydelige kostnader ved innføringen av kravet til et selskapmessig og funksjonelt skille, samtidig som det ikke forelå noen utredning fra Regjeringen, der det var regnet på eventuelle samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Stortinget delte seg omtrent i to i saken, og regjeringens forslag om krav til et selskapmessig og funksjonelt skille for alle ble vedtatt, der Venstres stemmer i favør av forslaget ble utslagsgivende. 

Mandat/arbeidsoppgaver: Beredskapsutvalget skal bidra til en beredskap som tar hensyn til samfunnets sårbarhet. Beredskapsutvalget skal bidra til at økonomiske rammevilkår ses i sammenheng med beredskap. Utvalget bør bidra til at beredskapsarbeidet inngår i daglig drift, vedlikehold og investeringer.

Leder: Jan Erik Brattbakk, Ringeriks – Kraft

Sekretær: Arvid Bekjorden, Defo

Beredskap er alltid ett av de mest sentrale punktene som energiverkene blir målt på av både kunder, eiere og statlige myndigheter.  Dette er kjernevirksomhet og da skal det også måles og kontrolleres er også utvalgets tilnærming. I diskusjonen rundt selskapsmessig og funksjonelt skille så har beredskap kommet på agendaen og myndighetene har moderert forslaget i forhold til slik det forelå opprinelig fra Reitenutvalget. Dette har utvalget støttet opp om og påpekt nødvendighetene av underveis. Det betyr at man man kan fortsatt kan ha felles driftssentral mellom nett og produksjon, samt at beredskap ikke må ut på anbud. Det er også forslag om at man kan fortsette å leie inn beredskapstjenester fra andre.

Nedenfor har vi oppsummert noe av det som har skjedd i løpet av året som har gått:

Stormene «Nina» og «Ole»

NVE var invitert for å fortelle om erfaringene etter stormene «Nina» og «Ole». De hadde vært på befaring blant annet til SKL, Fitjar, Tysnes og BKK.

NVE´s tilbakemelding var at selskapene hadde taklet orkanene på en god måte. Beredskapen hadde fungert bra for alle selskapene som var berørt. 

Det ble påpekt at værvarslene fra Meterologisk institutt (MET) hadde vært usikre på hvor «Nina» ville treffe, dette hadde skapt utfordringer for blant annet Tysnes Kraftlag.

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) hadde sent ut informasjon via mail, dette mente mange var for dårlig og at telefonoppringning burde vært brukt. Det å være god på informasjon og drift i pressede situasjoner er en stor utfordring.  En utfordring beredskapsutvalget ser at det er et forbedringspotensialet hos enkelte selskap.  Andre derimot har fortatt vellykkede grep på dette området.  Her kan man lære av de beste. 

Skogrydding

Skogrydding har vært et tema der særlig bredden på ryddebelte og mulighetene til å få ryddet bredere har blitt nevnt. NVE mener at dagens regler er gode nok og at man kan bruke ekspropriasjonsreglene der hvor det ikke blir enighet for å rydde bredere. Ny veileder for skogrydding vil bli utgitt av NVE i 2016.  Utvalget vil jobbe videre med problemstillinger rundt skogrydding, da skog er den hyppigste årsaken for strømbrudd i Norge.

Lynskader

Også strømbrudd relatert til lyn er viktig. Det er gjort et lyn-studie der det forespeiles at forekomsten av lyn vil øke med ca. 25 % i løpet av de neste årene. Av kilekostnadene et år hos RIK var ca. 50 % relatert til lyn. Repvåg er et av flere selskaper som har investert mye i lyn-vern og har gode resultater etter dette.

Tilsyn fra NVE fremover

NVE vil ha høyt fokus på at selskapene skal ha en systematisk vedlikeholdsstrategi og gjennomføre forebyggende sikringstiltak når NVE er på tilsyn fremover. (Eksempelvis hogst og modernisering av nettet).

IKT–digital sårbarhet

Selskapene må forberede seg på å foreta en digital sårbarhetsvurdering.

Lysne utvalget er satt ned av Justisdepartementet. Utvalget skal se på sårbarheten til kritisk infrastruktur med spesielt fokus på Telekom – Kraft – Finans. Vi må være forberedt på at sikkerheten må skrus til.

Det er tre ting NVE nevner som kan være utsatt:

Øvelser er viktig.  Og i den anledning vil utvalget fremover se på om det finnes metodikk for øvelsesplanlegging og evaluering.  Også IKT og digitalsårbarhet vil få betydelig fokus i årene fremover.

Mandat/arbeidsoppgaver: Den overordnede målsetningen med Nordområdeutvalget er å bidra til å forbedre forsyningssikkerheten i nordområdene. Tilrettelegge for en industriell utvikling basert på fornybar energiproduksjon som vindkraft, gasskraft med CO2-håndtering og samarbeid med Russland.

Leder: Per-Erik Ramstad, Alta Kraftlag

Aktiviteten i Nordområdeutvalget siste år har i hovedsak vært å følge Statnetts videre nettutvikling i nord, med spesielt fokus på hva som skjer fra Skaidi og østover. Dette gjøres gjennom deltakelse i KVU Nord, Statnetts konseptvalgsutredning for den fremtidige forsyningen av regionen.

Konseptvalgutredning

I fjorårets årsmelding var utvalget skeptiske til den såkalte KVU'en (konseptvalgutredning), da dette fremstod som et tilbakeskritt fra Statnetts side.

Etter å ha fulgt utviklingen tror vi at dette er en riktig tilnærming. For å oppnå en forsyningssikkerhet og kvalitet i Finnmark, på nivå med resten av landet, vil kostnadene bli så store at det mest sannsynlig vil være en politisk beslutning som ligger over Statnett. KVU'en vil beskrive virkeligheten, sannsynlige scenarioer og tilhørende løsninger, samt kostnader på en så god måte at de avklaringene som gjenstår kun vil være realpolitiske. Vi slipper endeløse utredninger i alle deler og ender av kraftsystemet. Løsningen vil være klar på at det vil være politisk vilje og evne som avgjør hvordan det skal bygges.

Kort sagt vil politikerne si at vi må leve med dårligere forhold i Finnmark enn i resten av landet, eller skal de bevilge penger til bygging?

Arctic Circle

I KVU er det gjort gode og grundige utredninger av forbruk, ny produksjon og nytt nett –nasjonalt og internasjonalt. Det har vært 3 KVU Nord-møter hvor alle tenkelige scenarioer og aspekter er belyst, inkludert «dobbel 420 kV linje» til Varangerbotn i Øst Finnmark, og «Arctic Circle» som innlemmer Sverige og Finland i løsningen. De forskjellige løsningene er også sett kombinasjon med mulig produksjon og nytt forbruk. Mange aktører har deltatt på møtene, fra vår bransje, oljeindustrien, bergverk, fylkeskommunen og fylkesmannen.

Svakeste punktet i Finnmark

En meget positiv sak er at Statnett har «tatt ut» linja mellom Lakselv og Adamselv av KVU’en, og søkt konsesjon direkte. Dette er det svakeste punktet i Finnmark, med kun en 132 kV linje. Statnett søker nå om å bygge en 420 kV forbindelse her, som skal kunne driftes på 132 kV i første omgang. Denne løsningen er framkommet etter direkte kontakt mellom Auke Lont i Statnett og deltakerne i «Felleshåndteringen fra Finnmark», hvor både Fylkesordfører og Fylkesmannens beredskapssjef har engasjert seg sterkt, i tillegg til oss fra bransjen. Samarbeidet på tvers har gitt gode resultater i denne viktige saken.

Oppstart i 2016 for Balsfjord - Skaidi

Den første delen av ny 420 kV linje, Ofoten - Balsfjord pågår for fullt, og i løpet av 2015 ble det endelig gitt konsesjon fra OED til oppstart av Balsfjord – Skaidi. Statnett starter byggingen i løpet av 2016, og vil forsere linjebyggingen i forhold til opprinnelig fremdrift, det vil ventelig foregå anleggsvirksomhet parallelt på flere steder, og linja kan være klar i 2021 på tross av lang behandlingstid i OED. Statnett har her kommet fram til metoder for fundamentering av mastene, som vil muliggjøre mer bygging på vinteren.

Mandat/arbeidsoppgaver: Nettariffutvalget skal se på tariffspørsmål og arbeide for at tariffen får en profil i tråd med Defos ønske om å bidra til lokal næringsutvikling og et levende lokalsamfunn.

Leder: Tormod Stene. Nordmøre Energiverk

Sekretær: Arvid Bekjorden, Defo

Hovedsaken til utvalget i 2015 har vært høringen om tariffer for uttak i distribusjonsnettet.

Bakgrunnen for høringen er et økende effektuttak de senere årene. Denne utviklingen forventes å øke fremover. Innføring av nye AMS målere gir nye muligheter for måling og derigjennom bruk av nye tariffmodeller.  NVE vurderer nå innføring av effekttariffer for å bremse effektforbruket.  Dette for igjen spare nettkostnader og utgifter for landets nettkunder.

Effektforbruket er økende og brukstiden hos kundene går ned. Vi får nye behov, og teknologien endres. Vi bruker strøm på nye måter slik som elbiler, vannvarmere og induksjonstopper. Vi produserer også strøm på nye måter, mye er uregulert og kan like gjerne produseres i tilknytning til hjemmet, i motsetning til de mer tradisjonelle produksjonsmetodene. Vi får nye muligheter til kommunikasjon, styring og måling med AMS samt effektstyringssystemer i hjemmet.

For å kunne påvirke kundens adferd til å øke sin brukstid og dertil kunne bidra til å utsette investeringer i nettet (som vil gi lavere nettleie for kunden) lanserte høringen tre mulige tilnærminger:

Tre hovedmodeller for effekttariffer bla lagt fram som aktuelle

Av de tre hovedmodellene for effekttariffer mener nettariffutvalget og Defo målt effektuttak totalt sett vil være best.

Plusshus på fremmarsj

Plusshus er på full fart inn i distribusjonsnettet der de har samme nettbelastning, men redusert energiuttak. For at disse ikke skal bli subsidiert av andre kunder samt få sin rettmessige andel av nettkostnadene må disse ha en effekttariff. Målt effekt er den eneste modellen som takler plusshuskunder på en tilfredstillende måte.

Vi anbefaler et lavest mulig fastledd som reflekterer kun direkte kundekostnader. I en størrelsesorden rundt 500 kroner kan virke fornuftig.

Energiledd bør kun reflektere faktiske nett-tap. Tallet som foreslås i høringen (5 øre) er nok i rett område. Dette innebærer at effektleddet typisk kan stå for 70-80% av samlet tariffinntekt.

Tids- og sesongdifferensiering av tariffen kan være fornuftig, typisk høyere i vinterperioden enn i sommerperioden.

Avregningsperiode for effektmålingen tror vi bør være snittet av de tre høyeste siste måned. Man får da ikke de store enkelt utslagene slik som man kan få ved oppstart etter strømstanser. Det bør gis mulighet for en geografisk differensiering. Effekttariffer vil ikke gi de store omfordelingene mellom kundegrupper men kan være betydelig innenfor kundegrupper (avhenge særlig av størrelse og av brukstid).

Kommuniserbarhet

Ved en eventuell innføring av effekttariffer, vil kundene kunne oppleve at strømregningen endres betyelig i forhold til tidligere.  Derfor er det viktig at er i stand til å forstå tariffen, og hvordan man kan tilpasse seg den. Vi tror også at det ikke bør være for stor frihetsgrad for selskapene innenfor rammene av en effekttariff. Det bør være noenlunde likhet i oppbygging og prissetting for alle nettselskap i Norge. Dette vil gjøre innføringen og kommunikasjonen mot kundene langt lettere. NVE bør også gå bredt ut med informasjon under implementeringen av effekttariffene sammen med bransjen.

Erfaringer fra andre land tilsier at effekttariffer kombinert med avanserte styringssystemer gir god effekt – Ti prosent redusert makslast er fullt oppnåelig.

 

Regnskap

Også 2015 har vært et svært aktivt år for Defo. Regnskapet viser likevel at vi har holdt budsjettet og generert et lite overskudd, som tilføres egenkapitalen for neste år.

Resultatregnskap for 2015

Icon Last ned Defos regnskap for 2015
 

Revisors beretning for 2015

Icon Last ned revisors beretning for 2015

Medlemmer

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Defo bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Helt i hundre

For mange av Defos medlemmer har det vært et hendelsesrikt år, og i noen av de følgende artiklene kan du lese litt om hva som har skjedd blant distriktsenergiverkene i året som har vært. Blant annet har vi hatt to jublianter, der Stange Energi har fylt 100 år, og Hammerfest Energi 125 år. Vi gratulerer!